May Grethe Lerum gir den en firer på terningen i dagens papirutgave. Om jeg ikke er rede til å tatovere den på armen, er jeg som debutant fornøyd med jevnt over positiv omtale (og vi snakker om en hard SF-bok på norsk, folkens):
Bokens helter må selvsagt tåle påkjennelser [sic] og vise vakkert samhold. Mye av effektene er ikke spesielt originale, men forfatteren holder tempo og spenning oppe ved både sine fargerike skildringer og ganske helstøpte unge hovedpersoner. Hvem ville vel ikke grøsset av å måtte drikke saften ut av levende skapninger for å overleve i ørkenen? Eller hva om det regnet termitter, og luften var full av svevemaneter? Blod renner og sår verker, uten at fortellingen plumper ut i altfor overdrevent søl og grøss.
14/11/2006 at 17:14
Norsk-pedanten i meg taler: Hvis sitatet «Bokens helter må selvsagt tåle påkjennelser[…]» er ordrett, står vi faktisk overfor en helt ny bruk av det juridiske uttrykket “påkjennelse”. Fysiske og psykiske belastninger/prøvelser, derimot, har som vi vet det kjente synonymet “påkjenninger”.
14/11/2006 at 17:20
Et lite sic hadde vært på sin plass, ja, og er nå plassert. Jeg har sakset fra den elektroniske tjenesten som leverer slikt til meg (betalt av forlaget, naturligvis), så det kan være der feilen ligger. Ellers var det brukt et stort bilde og en stor, rød terning. Man tar hva man får. 🙂