Jeg har tidligere blogget min store beundring for forfatteren Garrison Keillor og det ukentlige varietéradioprogrammet han leder (Realmedia-arkiv finnes her), og igår fikk jeg endelig sjansen til å se filmen med samme navn. Den løse rammefortellingen og Kevin Klines innsats kunne jeg godt vært foruten, men alt i alt fungerte filmen godt for meg. Her har man det meste av det en god “Prairie Home Companion”-forestilling skal inneholde: bløte vitser, sketsjer med rare lydeffekter, køntri, folk og gospel fremført av førsteklasses artister og – ikke minst – reklamesnutter for liksom-produkter som sikkert kunne ha stått i butikkhyllene for 50 år siden. Ja, for vi snakker altså om et program som fremstår som skamløst retro. Samtidig viser lytteroppslutningen at denne rike lokale radiotradisjonen fremdeles lever i beste velgående, og dermed blir filmen en påminnelse om det Bill Bryson engang sa: USA er ikke et land, men et kontinent de fleste av oss vet lite om.