Denne bloggens motto til tross, hender det at jeg bruker penn og papir (The shock! The horror!) Det skjer når datamaskinen er nede av ulike årsaker, når jeg trenger å lage skisser eller rett og slett føler behov for et avbrekk fra tasting. Og da er jeg så konvensjonell at jeg foretrekker en Moleskine.notebook-comp.jpg Nøyaktig hva som gjør den så god, ble jeg minnet på for noen dager siden, da jeg fikk en notisbok fra Ark-kjeden i postkassa. Notisboka ble markedsført som et skriveredskap for forfattere. I dette tilfellet traff Ark blink med målgruppa, men det betyr ikke at moleskinen pensjoneres.
Bildet til høyre viser hovedårsaken: Ark-boka ser ut som en forminsket ringperm. Denne konstruksjonen gjør det lettere å ha boka liggende oppslått, men til gjengjeld blir innbindingen slarkete og – viktigst av alt – den gir et umiskjennelig preg av skole. For meg er det særdeles lite befordrende for skriveprosessen å bruke et redskap som tar meg tilbake til fordums forsømte forår. Samtidig understreker ringpermryggen hvor mye tjukkere og tyngre Ark-produktet er – den er åpenbart ment å bæres i en (dame)veske. Noen andre små detaljer som gjør utslaget: begge bøker har en strikk til å holde dem sammen, men moleskinen har i tillegg et bokmerke og en praktisk liten lomme på innsiden av den bakerste permen. Papirkvaliteten i Ark-boken ser ut til å være god, men jeg foretrekker den gylnere grunntonen i moleskinen. Med riktig penn (jeg foretrekker en tynn sprittus) finnes det knapt bedre papir å skrive på, i mine øyne.