Scientific American har vært på hell som magasin lenge. Det skyldes åpenbart “det finnes jo på nettet”-effekten (som tidligere har rammet datatidsskrifter hardt) i kombinasjon med manglende markedsmessig gangsyn: igår så jeg en fislete spesialutgave med utdaterte fysikkartikler, til samme pris som en populærvitenskapelig paperback. SciAm-nettstedet er et uoversiktlig virvar av gratisartikler og betaltjenester, og sistnevnte kan man ikke få tilgang til uten å få et papirtidsskrift i postkassa (New Scientist, hvis artikkeldatabase jeg gjerne skulle ha hatt tilgang til, har samme kontraproduktive politikk).
Når man nå begynner å podkaste intervjuer og nyheter, velger jeg å tolke det som et tegn på at forretningsmodellen i det minste revurderes. Podkasten er akkurat passe lang og interessant nok – det Scientific Americans har igjen av prestisje burde sikre produsentene intervjuer med mange av tidens mest profilerte forskere. Spørsmålet er om man er villig til å ta skrittet fullt ut, og skape en heldigital versjon av tidsskriftet for de av oss som er mer enn villige til å betale for å slippe å få døde trær i postkassen.
Rettelse: Gunnar har i en kommentar påpekt at Scientific American faktisk har et rent digitalt abonnement. Takk til ham for påpekningen, kredd til SciAm for det, og smekk på fingrene til undertegnede som postet før han sjekket. * smekk *
13/02/2006 at 12:06
Hmm, jeg synes du er litt ensidig negativ her. Jeg vil anbefale deg å prøve et digital-abonnement for 40$ året; selv er jeg en lykkelig digital-leser av SciAm, svært hendig hvis man har en PDA med Acrobat Reader. Selve rosinen i pølsa ved å abonnere på denne måten er at man får fri tilgang til å laste ned samtlige SciAm-utgivelser siden 1993, samt diverse spesial-numre. Jeg er glad i arkivet mitt, og setter pris på lange, pedagogiske artikler både fra mine egne fagområder og andre interessante fag.
Hvorfor får alltid SciAm så mye pepper?
Kan det ha noe med Se og Hør-effekten å gjøre, at naturvitere ser på det som smuss-formidling, mens Nature og New Scientist er mer renhårede formidlere (Nature er jo the real thing, selvfølgelig, men man skal jo også kose seg med faget sitt, ikke bare slite og streve og klø seg i hodet?)
🙂
13/02/2006 at 12:18
En som produserer Superstreng hver uke kan umulig kritisere SciAm for “smussformidling”, så den anklagen vil jeg ikke ha hengende på meg. 😉 Nå klarte jeg ikke å finne et 100% digitalt abonnement – hvis du legger inn en kommentar med peker skal jeg rette opp min posting.
Jeg har lenge foretrukket New Scientist fremfor SciAm, først og fremst fordi nyhetsdekningen er så mye bedre. Her er problemet for meg papirmengden -har allerede nok p-tidsskrifter i postkassa, og ville derfor hoppe på første og beste mulighet for et rent digitalt abonnement.
Papirutgavene kjøper jeg nå bare når jeg trenger lesestoff på reisen, og da er jeg ikke i tvil: New Scientist gir langt mer stoff for pengene enn SciAm.
13/02/2006 at 12:47
https://www.sciamdigital.com/registration_alt.cfm
Enig i at nyhetsverdien er liten, jeg bruker mitt SciAm-arkiv for å dykke ned i bakgrunnsstoff eller få en overfladisk forståelse for ulike temaer jeg ikke har spesielt god kunnskap om i utgangspunktet.
Men tolv årganger SciAm for 40$ anbefales. 🙂
Har også abonnert på Nature det siste året, og det er jo en helt annen verden, informasjonsmengden er overveldende med ukentlige papirnyheter og digital arkiv tilbake til 1997, tror jeg, et slikt årsabonnement koster vel ca. en tusenlapp.
Og takk for fint program, Superstreng trenger vi sårt i disse overtroiske tider.
13/02/2006 at 14:24
Grunnen til at jeg ikke har brydd meg særlig om SciAm de siste årene er ikke hva det *er*, men hva det *var*. Hadde jeg ikke visst hva det en gang var, ville jeg sikkert lest SciAm med samme interesse som jeg leser Newsweek.
Men jeg har *ikke* kassert de 6-8 årgangene jeg har liggende fra den tiden jeg var student og abonnerte på bladet, for drøyt 20 år siden. Dengang kunne man drømme om å en dag komme så langt at man fikk publisert en artikkel der – få presentert avanserte emner innen sitt eget fag på en slik måte at vanlige folk kunne forstå det, men vel å merke uten å gå på akkord med det faglige innholdet. Artikler man kunne vise fram også i faglige fora, med rak rygg og hodet hevet.
Men det skjedde et eierskifte for en del år siden. Nærmest over natta ble både layout, struktur og innhold betydelig “vulgarisert”; det ble til noe du leser på flyet, ikke noe du med iver og konsentrasjon studerer på universitetets lesesal eller på studenthybelen. Dette skjedde lenge før Internett ble vesentlig; jeg “skylder” overhodet ikke på nettet. Det “gamle” SciAm var ødelagt lenge før den tid, slik jeg ser det.
13/02/2006 at 15:16
Gunnar: Takk for pekeren – jeg har nå rettet opp, og skal snarest abonnere. 🙂
Jostein: Jeg sa også opp abonnementet for mange år siden og byttet til New Scientist. Nå skal jeg prøve meg på et digitalt abonnement og se om ikke arkivfunksjonen gjør opp for noen av svakhetene. $ 40, som attpåtil er fradragsberettiget i mitt tilfelle, er kanskje verdt prisen…