…står det dårligere til med Web 2.0 enn jeg trodde:
Låten [DumDum Boys’ siste singel] må sendes med kurer til USA. Så sitter iTunes en uke og klør seg et visst sted uten at det skjer noe som helst. Det er fælt at det er slik. Ikke minst er det paradoksalt at man må sende en vare helt over “fjorden” når man liksom skal være den hippeste internett-tjenesten som finnes
09/02/2006 at 09:57
Må tilstå at jeg ikke et sekund har mistenkt iTunes for å være 2.0 noe som helst — som den første virkelig fungerende betaltjenesten lukter det vel 1.1 lang vei? 😉
09/02/2006 at 10:18
😛
09/02/2006 at 20:40
Men går ikkje dette gjennom Phonofile då? Eg trudde iTunes hadde inngått avtale med dei om å få all den norske musikken gjennom dei? Eg skal sjekke dette opp nærare, men dette høyrest veldig rart ut. Vanleg prosedyre er at plateselskapa sender dei pliktavleverte eksemplara til Nasjonalbiblioteket i Rana, og så vert dei ganske prompte rippa og lagt inn i Phonofiledatabasen der (som også er NB sin database.) Og då er dei tilgjengelege gjennom Musikkonline. Einaste logiske forklaring på dette er at Sony er eit IFPI-selskap, og ikkje samarbeider med Phonofile slik at dette går på skinner.
Eg skal som sagt sjekke litt nærare, og kome tilbake med meir info.
Gunda
12/02/2006 at 09:41
Hei!
Eg har sjekka hos Phonofile, og dei leverer musikken til iTunes, men berre frå norske uavhengige plateselskap. Det betyr i praksis at plingplongen frå Norsk Komponistforening er tilgjengeleg på iTunes lenge før Maria Mena o.l., fordi rippinga der skjer via USA… Så mykje for ein dynamisk og framtidsretta musikkindustri…
Gunda
12/02/2006 at 10:30
Takk for detektivjobben, Gunda. Dessverre ikke overrasket, heller ikke over at NRK-journalisten klarte å grave fram dette… Dette er nettopp den typen saker kulurjournalister flest – fokusert som de er på kulturens uttrykk fremfor dens vilkår – håndterer dårlig.