Akkurat da man følte seg trygg på at forfallet i bokbransjen hadde gjort kål på politikerbiografien, har Aftenposten nytt å melde. Aschehoug forlag har gjort som Gyldendal i sin tid, og gitt en eksstatsminister eget kontor med tid og plass til memoarskriving. Kjell Magne har ikke bare fått uvanlig god plass etter bildet å dømme (i de gamle bygningene rundt Sehesteds plass er slikt mangelvare, derav Gyldendals midlertidige flytting til VG-huset), men også sekretærhjelp:
Har brukt diktafon siden jeg var 20 år. PC-en bruker jeg til å få med meg nyheter og lese og besvare mailer. Jeg leser inn og forlaget sørger for at det blir skrevet ut.
At det ble Aschehoug er kanskje ikke så rart, i og med at Kåre Willoch er hjemmehørende på det tredje av “de tre store” (om han også har eget kontor når han skriver vites ikke). Så spørs det hva Jens kommer til å gjøre når det blir hans tur til å mimre – kanskje den nye reseren i forlagsbransjen allerede er i ferd med å rydde et rom? Kjell Magne har foreløpig ikke bestemt seg for hva boka skal hete eller når den skal være ferdig, men engasjementet er det ikke noe å si på:
Jeg har hjerte for de fattige og forfulgte og er opptatt av internasjonale forhold. Er ikke redd for å bli arbeidsledig.
Krig og fred og solidaritet og sånn, med andre ord. Men heldigvis blir det tid til å slå ut håret en gang iblant:
Jeg er glad i musikk, fra det rockete til det rolige. Er glad i livet. Ja, jeg er en glad gutt. Nå kan jeg leve ut mer!
Hermed er vi advart.
06/01/2006 at 11:25
Jeg veit at det er smålig av meg, men hver gang (ikke så mange, heldigvis) det var reportasjer på Dagsrevyen som viste KMB som spilte innefotball sammen med gutta, fikk jeg bare lyst til å skru over til en annen kanal (t.o.m. TVNorge).
KMB er ille. KMB i shorts er enda verre. 😉
06/01/2006 at 11:34
Og en playmostatsminister i shorts som _rocker_ er av den typen indre bilder man kjemper lenge og hardt for å bli kvitt. 😉
06/01/2006 at 12:01
Men kva er det med alle dei ufullstendige setningane til Bondevik? “Bruker diktafon.” “Er glad i musikk.”
06/01/2006 at 12:09
Kan det rett og slett ha noe med diktafonen å gjøre? I så fall misunner jeg ikke sekretæren, som har jobben med å fylle ut alle ordene den travle herremannen ikke får med seg i farta.
06/01/2006 at 13:54
Stakkars, stakkars svigerfedre som, den julen boken kommer ut (den kommer garantert ut rundt juletider) får en tung hard pakke under juletreet.
Ahh tenker han, endelig “alt om cocnac”. Og så får han de vaklende minnene til en sigarspisende eksstasminister. Ikke mye stas det der nei.
KEE
06/01/2006 at 14:01
Nei, konjakk blir det ikke mye om i Kjell Magnes bok! Til gjengjeld kan det bli fyldig omtale av bløtkake, som mannen visstnok er veldig glad i (et trekk han deler med mange partifeller, ifølge reportasjene fra KrFs landsmøter 😉
06/01/2006 at 19:32
Her hadde jeg tenkt å minne Hans Petter på pekeren til Bondeviks fotballags hjemmesider, som jeg blogga for et par år siden, men de sidene er nå borte, og Googles førstetreff på “gymkameratene” er nå -eh- Andedammen.
For øvrig lurer jeg veldig på hva slags musikk Bondevik vil betegne som rockete.