konono-no1.jpgkan bety så mangt. Hjemme hos oss betyr det blant annet “sær musikk som Eirik liker, men som normale mennesker ikke kan skille fra industristøy.” Jeg har tidligere blogget Congotronics, og her forleden tok jeg mot til meg og bestilte bandets debutplate fra Play.com. Som alltid med Play gikk det kjapt og greit, og kjøpet – som jeg lytter til i dette øyeblikk – lyder svært bra i mine ører. Lydbildet er rått og røft, og man får virkelig følelsen av at dette er band som spiller på hjemmelagete instrumenter (inklusive elektrisk tommelpiano, en oppfinnelse gutta i bandet er så stolte av at de har avbildet den på platecoveret) dypt inne i jungelen i grensetraktene mellom Angola og Kongo.
I det hele tatt er Afrika et sant oppkomme av band med odde navn. Ta Marxist Brothers, for eksempel, som dominerte Zimbabwes rhumbascene i årene etter selvstendigheten. Navnevalget var sikkert opportunt den gang presidenten var litt gal og marxist (og ikke bare veldig gal, slik han er nå). Zimbabwe Music Guide (en av disse fabelaktige gratisressursene man bare finner på verdensveven) har følgende å si om brødrene: “The songs all tend to sound similar, however, this is not a bad thing as their sound is electric and very enjoyable.” Det klør allerede i VISA-kortet…