Wired og BBC kan melde at Jimmy Wales, mannen bak Wikipedia, nå vil innføre tvungen registrering for den som vil opprette nye artikler. Begrunnelsen er dels å begrense antall nye artikler som legges inn hver dag, men først og fremst ønsker han å imøtekomme noe av kritikken fra John Seigenthaler Sr. Seigenthaler (som i sin tid arbeidet for justisminister Robert Kennedy) oppdaget at biografien om ham på Wikipedia inntil nylig var et sammensurium av løgner – inklusive at han skulle være innblandet i Kennedy-drapene og ha bodd i Sovjetunionen.
Denne saken kan lære oss to ting om den åpne publikasjonsmodellen: den vil alltid være sårbar for hærverk og desinformasjon, og den krever at leserne har et bevisst forhold til retting av feil. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: oppdager man en feil i Wikipedia retter man den der og da, før man eventuelt sender et brev til redaktøren (eller tar en telefon til grunnleggeren, slik Seigenthaler gjorde). Seigenthaler klager sin nød over at løgnartikkelen ble stående urettet i 132 dager. Det betyr at han må ha lest den gjentatte ganger med en nettleser, og dermed ikke kan ha unngått å se “Edit this page” oppe til høyre. Vel nærmer han seg de åtti, men det får være måte på sløvhet.
En rekke av argumentene for og imot den nåværende Wikipedia-modellen legges fram i debattråden på /. For egen del har jeg få problemer med en noe striksere registreringsprosedyre på Wikipedia, om det kan redusere antall tilfeller av spontant hærverk og ondsinnede guttestreker. Jeg har fått flere småfnisende henvendelser om Stoltenberg-saken i ettertid, og mitt standardsvar har vært: hvorfor rettet du det ikke da du leste det – du visste jo at det åpenbart var galt?
Oppdatering: Seigenthaler har svart på kritikere som har påpekt at han burde ha rettet, ved å uttale at han ville avsløre “uhelbredelige feil” ved leksikonet ved å la teksten stå etter at han ble gjort kjent med den. Akkurat, nei. Han vil altså vise at reglene som styrer Wikipedia er grunnleggende gale, ved å bryte de samme reglene. Han har dermed klart det kunststykke å bevise at regler kan brytes. Man lærer noe nytt hver dag.
06/12/2005 at 14:49
Alle leksika – trykte så vel som Wikipedia – er basert på en grunnfilosofi om en Sannhet. At Svaret finnes, det eneste problemet som gjenstår er å få nedtegnet det.
Første gang jeg fikk motforestillinger mot den klassiske leksikon-filosofien var da Pax Leksikon kom ut. Bare *oppslagsordene* de tilbød var (eller burde ha vært) en rød klut – ord som “femminutt”, en personbiografi om en helt ordinær husmor, og busserullen som sosiologisk fenomen. Pax fikk meg til å bli langt mer bevisst på hvilken *seleksjon* som er gjort i de såkalte autoritative kildene. Den er så snever at det iblant kan friste en til å trekke fram “sensur”-begrepet. Vi reagerer ikke, fordi det som velges, er det *vi* vil ha! Vår 2005-vestlige-kultur ønsker at det som er politisk korrekt (husk at det er PK å akseptere en begrenset andel ikke-PK også…) skal presenteres som autoritativ kunnskap. Den er sjelden “feil”, men det er så mye som ikke er med. Vurderinger og konklusjoner på helt annet grunnlag, helt andre verdisyn, helt andre kulturer. “Moteriktige” vurderinger – gyldige, bevares, men når *alle* subjektive vurderinger følger *samme* mote, da blir jeg litt vár.
Svært ofte representerer “kvalitetskontroll” et sterkt element av “PK-kontroll”. Det som var riktig i går, men som vi “vet bedre i dag” er ofte å lese som at vi “kan vurdere bedre i dag”. PK-vurdering tilsier noe annet enn for en generasjon siden. Wikipedia formidler i svært sterk grad “populistisk” informasjon – det den jamne skribent, “hentet inn fra gata”, mener. Det gjelder *også* de mer faglige artiklene: Det du leser der er det som vekker gjenklang, blir hyllet, i de brede lag av fagfolk innen feltet i dag. Kombinerer du populisme med en “kvalitets-sikring” som har sterke innslag av PK, da er risikoen stor for at du *ikke* bevarer “evige” eller “dype” sannheter i resultatet. Er det ikke sagt at det som skiller en dyp sannhet fra en sannhet er at *motsetningen* til en dyp sannhet er også en dyp sannhet? Ikke mye plass for dype sannheter i Wikipedia 🙂
Wikipedia er en nyttig informasjonskilde, bevares. Men den representerer ikke Sannheten – i beste fall bare en ørliten flik av den, og det er en svært kulturelt avgrenset flik. For helt andre kulturer er det meste av informasjonen i beste fall irrelevant, men ofte direkte misvisende fordi utvalg og vurderinger er gjort etter helt andre kriterier enn de som er gyldige i deres egen kultur. Det samme gjelder i betydelig grad Britannica eller Store Norske også.
Antagelig vil *jeg* klare meg – jeg slår opp i femti år gamle leksikon, leser hvordan abo’er selv forklarer hva ‘drømmetiden’ er for noe, jeg ser nazistisk propagandafilm for å prøve å forstå hvordan folk *kunne*. Og så kan man slå på CNN og stille samme spørsmål… Men jeg ser rundt meg hvor mange som reelt tror på at vår kultur, akkurat i dag, har “alt”, alt som er verd noe, verd å vite. Som er *fornøyd* med at Wikipedia er populistisk og PK – så lenge det ikke finnes logiske eller matematisk bevisbare “feil” i informasjonen må jo det som står der være Sant. Den holdningen skremmer meg.
06/12/2005 at 15:48
Jeg er usikker på om Paxlex representerer et brudd med den klassiske leksikonfilosofien, i betydningen “leksika som nøytrale kilder til all slags informasjon”. Eier leksikonet selv (nå ligger det i en kasse et eller annet sted), og husker at det i sin tid ble promotert som et politisk leksikon, dvs et leksikon som ikke skulle være altomfattende og som hadde en slagside. At dette leksikonet (i likhet med nyutgivelsen av Arbeidernes Leksikon, som jeg også har liggende et sted) ikke ble noen stor salgssuksess, bekrefter at kjernemålgruppen heller ikke følte et sterkt behov for et verk som i utgangspunktet var begrenset.
Mitt hovedpoeng har lenge vært at alle kilder skal behandles med skepsis, at miljøet rundt kunnskapsproduksjonen er viktigere enn mediet, og at det sammensatte kildetilfanget du skildrer blir løsningen for den som ønsker å holde seg godt informert.