“So Many Books, So Few Readers” er et interessant essay om papirbokas utsikter av Edward Tenner. Forfatteren viser hvordan digitalisering og lavere produksjonskostnader har vært med på å gjøre p-boka mer konkurransedyktig overfor digitale medier: aldri har det vært enklere og billigere å utgi tekst mellom to permer enn idag. Derfor økte det globale boksalget med 45 % mellom 1999 og 2001, parallellt med eksplosjonen i bruken av verdensveven. Og derfor blir det nå utgitt en ny boktittel hvert 30. sekund. (!) Men bildet er sammensatt, for samtidig er papir blitt marginalisert som lagringsmedium:
In 2002, five exabytes – 500,000 times the capacity of the Library of Congress – of new information was produced worldwide. Ninety-two percent of it was on hard drives and other magnetic media. Only 0.01 percent of information in all media is stored on paper, and books by one estimate account for less than 2.5 percent of all paper.
Tenner konkluderer med at boka og boklesingen ikke er truet, så sant aktørene i det litterære systemet er istand til å tenke kreativt. Essayets hovedproblem er forfatteren ikke har fått med seg konklusjonene i “Reading At Risk”, som faktisk dokumenterer et langvarig fall i boklesingen i USA. Det er forståelig, med tanke på at essayet og undersøkelsen begge ble publisert ifjor. Vanskeligere er det å forstå hvorfor forfatteren ikke skiller mellom fag-, skjønn- og læreboklitteratur, som påvirkes ulikt av den tekniske utviklingen. Harry Potters suksess (gjengangeren blant papirapologeter) sier lite om fremtiden til læremidler på universitetene, for å si det slik.
Helt ubegripelig er det at man i 2004 kan drøfte forholdet mellom bøker og digitale medier uten å nevne Wikipedia eller blogging med et ord. Som Tim Berners-Lee påpekte i et intervju i BBC for en tid tilbake:
What happened with blogs and with wikis, these editable web spaces, was that they became much more simple. When you write a blog, you don’t write complicated hypertext, you just write text, so I’m very, very happy to see that now it’s gone in the direction of becoming more of a creative medium.
(Takk til Espen for tipset.)
22/09/2005 at 12:16
Interessant… Også Espen Aarseth, ein av dei verkelege fornyarane av koss ein reflekterer kring tekst på digitale medier, nemner bloggen som eit fenomen (eller sjanger?) som ikkje kan tenkjast utanom webben, og som dermed genuint høyrer til i dei digitale media. Ein sjanger (om det kan kallast sjanger) som dermed nyttar mediet på ein fornyande måten.
Ei interessant utvikling er det, den vi står midt i (sjølv om dette er noe folk til alle tider har sagt).