NRK Kultur hadde en interessant sak fra Stavanger her om dagen. I Norli bokhandel i Stavanger selges det nå flere bøker på engelsk enn på norsk, og trenden er generell: “Særlig i de største byene leser vi mer og mer skjønnlitteratur på engelsk, det stadfester både Libris, Ark og Norli sine kjedekontor.” Dette er også den viktigste årsaken til at flere og flere antatte engelskspråklige bestselgere (som John Irving) kommer ut i norsk oversettelse like etter den engelske versjonen.
Umiddelbart er det to ting som slår meg ved denne trenden: for det første er det åpenbart at bokhandlerne bare fanger opp en del av det engelskspråklige boksalget (jeg har dessverre ikke klart å finne tall for hvor stor andel av f.eks. Amazons salg som går til Norge). For det andre: de internasjonale nettbokhandlerne er enda viktigere for lærebøker på høyskole- og universitetsnivå. Det er forståelig at formannen i NFF, Kjell Lars Berge, vil kjempe for norsk akademisk litteratur. Det er mindre begripelig at en lovfestet variant av det gamle fastprissystemet skulle være riktig medisin: det var aldri i stand til å dekke det påståtte behovet for akademisk litteratur, og det vil ikke beskytte norske forfattere mot engelske og amerikanske konkurrenter. Ønsker man flere bøker av dette slaget, vil en direkte støtteordning basert på en vurdering av behovet være et langt mer presist – og billigere – virkemiddel.