etter at den nye bokavtalen er i havn ser ut til å være en fastprislov etter tysk og fransk modell. Dette har vært utredet på norsk tidligere, blant annet av Terje Fredriksen (PDF) for Kulturrådet og Anton Fjeldstad (PDF) for Konkurransetilsynet. Fredriksen og Fjeldstad er uenige om verdien av den gamle Bransjeavtalen, men begge ser likevel ut til å konkludere med at en fastprislov kan komme til å skape flere problemer enn den løser.
Sitat Fjeldstad: “Frå samfunnsøkonomisk synsstad vil ei lov som pålegg forlaga å fastsetje utsalsprisen vere enda meir skadeleg, då ho – til skilnad frå ei bransjeavtale – ikkje ein gong gjer det mogeleg for dei som ynskjer å konkurrere på pris, å gjere dette. Alle dei ulempene som er knytte til ei fastprisavtale, gjeld difor til overmål i eit system med ei fastprislov av denne typen.”
Sitat Fredriksen: “Rabattvilkår til kommuner, skoler og elever/studenter må fastsettes i loven eller dens vedtekter. Det er ikke ukomplisert at staten her tildeles rollen som den part som fastsetter rammevilkår til kommunene. […] Et lovalternativ vil neppe få den tilslutning som den frivillige avtalen har hatt, og brudd på en slik lov krever etterforskning og domfellelse. Mange vil mene at politiet har viktigere oppgaver enn å etterforske brudd på en fastprislov for nye bøker.”