i Frankrike og Tyskland står sentralt i argumentasjonen til mange norske bransjefolk, og fremstilles gjerne som udelte suksesser. Denne artikkelen fra Publishing Trends forsøker å gi en oversikt over tilstanden i Europa, og konkluderer med at vurderingen av systemene i stor grad handler om hva man er vant til (i teksten finnes det noen ubetalelige sitater som bekrefter dette).
Et fastprissystem i en ellers fungerende markedsøkonomi vil uvegerlig bli forsøkt omgått, og i Tyskland og Italia har det ført til at en rekke bestselgere er blitt utgitt som innlegg i aviser. Selv om det er lettere å drive en liten bokhandel i et land med fastpris (fordi store kjeder ikke kan gi større rabatt enn den lovfestede), unngår ikke tyskerne kjededannelse av den typen vi fikk mens mens Bransjeavtalen var gyldig. At fastprissystemer ikke nødvendigvis gir god kontroll med prisveksten på bøker er Norge også et utmerket eksempel på. Og at det på lang sikt blir vanskelig å kombinere nasjonale fastprissystemer med internasjonale nettbokhandlere gir seg selv…
I den grad man skal legge vekt på empiri, virker det mest rimelig å sammenligne Norge med våre geografiske og kulturelle naboer. Danmark og Norge har relativt gjennomregulerte bokbransjer, mens Sverige og Finland har hatt fripris siden begynnelsen av 1970-tallet. Hos NORDICOM (nordisk center för medie- och kommunikationsforskning) finnes det statistikk som sammenligner bokbransjen i de nordiske landene. Regnearkene er i Excel-format, så for enkelhets skyld trekker jeg ut noen tall:

  • Sverige publiserer færrest bøker per innbygger (1,2 titler per tusen innbyggere), og har hatt en viss nedgang siden 1993
  • Norge ligger nest nederst på lista, med 1,4 titler per tusen innbyggere, langt bak Finland og Danmark med henholdsvis 2,8 og 2,4 (om antall publiserte bøker i seg er et mål på kvalitet er et annet spørsmål)
  • Omsetningen av bøker har økt i alle nordiske land siden 1993, og den norske bokbransjen var i 2003 størst i rene tall med 684 millioner € (mao langt større omsetning pr innbygger enn i Sverige, som er på andreplass med 622 mill. €)
  • Norge har de suverent laveste utlånstallene i folkebibliotek, med 4 bøker pr. innbygger i 2003, mot 7 i Sverige, 10 i Danmark og 15 i Finland

Man kan granske tall som disse til øyet blir stort og vått, og likevel ikke komme til noen entydig konklusjon. I land som det er naturlig å sammenligne Norge med, er det ingen klar sammenheng mellom prissystem og utgivelse og forbruk av bøker. Hva man velger å gå inn for blir med andre ord et spørsmål om ideologi og perspektiv. For mitt vedkommende var det bransjens fremtidsutsikter som var utslagsgivende da jeg for noen år siden kom til at systemet var modent for reformer.