Det har allerede vært skrevet mye fornuftig om forslaget til åndsverklov, og man kunne jo selvsagt håpe at et presumptivt teknologikyndig menneske som Jon Bing var i stand til å se sakens større teknologiske perspektiver. Isteden går han ut i VG med uttalelser som: “Reaksjonen [på åndsverkloven, min anm.] er litt som om man har ønsket seg bil og tog til jul av fattige foreldre, og når man faktisk får opptrekksbil, så reagerer man med at det er urefferdig at man ikke fikk tog, for det ønsket man seg også.”
Godt da at det finnes kvalifiserte folk som er i stand til å overskue sakens virkelige perspektiver. I et nettmøte på Aftenposten.no sier Gisle Hannemyr det slik: “Det er litt dumt at denne diskusjonen har dreid seg så mye om CDer og MP3. Framtidens musikkomsetning vil skje på nett, md formater som WMA og ACC. Det er disse det ikke vil være lov å spille på utstyr fra “feil” leverandør selv om du har kjøpt og betalt for et eksemplar.”
Platebransjen har for alle praktiske formål tapt slaget om kopibeskyttede CDer, men det betyr ikke at planene om en DRM-kontrollert “rentworld” er oppgitt. Den nye åndsverkloven gjør det mye lettere for mediabransjen å nå dette målet. Takk for tips fra Rune (hvis blogg har fått ny adresse, forresten 🙂