Som tidligere blogget står det dårlig til med biblioteksektoren her til lands, og nå kan nedskjæringene også ramme biblioteket og grendehuset på Rykkinn, hvor jeg vokste opp. Går det som formannskapet vil, må bibliotekfilialen på Rykkinn kvitte seg med 26 000 bøker. Budstikka kan fortelle at protestene er heftige, og ikke overraskende slutter slekta enstemmig opp om aksjonen (det dreier seg om vårt levebrød, må vite). I forreste rekke finner vi familiens overhode gjennom 11 år, Sila. Litt gråere enn før, men stadig like engasjert.
26/11/2004 at 10:44
Dette er en trist utvikling. Det ser ut til å få i samme retning de fleste steder, men her i hjemkommunen min har det lokale biblioteket fått nye og flotte lokaler. I tillegg har det blitt registrert en enorm utlånsøkning ettter flyttingen. Dette er ett av de få hyggelige unntakene, men ellers er det dessverre en negativ trend innen dette området.
28/11/2004 at 14:23
Sannelig! En må ikke kimse av morske, eldre labradortisper! Tatt i betraktning Silas bidrag til barnelitteraturen, jmfr. “Pytonslanger i eddik og stekte elefantsnabler” av og med Philip Newth og Sila, samt hennes bunnløse apetitt som avhenger av matfar og -mors forfatterinntekter for å bli noenlunde tilfredsstilt (aldri helt, vel å merke, det er alltid plass til litt til), er det fullt forståelig, og ikke særlig overraskende, at hun nå står på barrikadene. Det står om en verdig og behagelig pensjonisttilværelse, må vite!