rheingold.jpgJeg skal innrømme det: etter å ha lest litt for mange konferansebloggpostinger de senere årene, var det med bange forutanelser om å bli en outsider i bloggforskerjetsetet jeg kom til “Digital og Sosial” i Bergen denne onsdagen. Men det er en stund siden jeg var gladere for å ta feil, for dette var både sosialt og digitalt i alle ordenes betydninger. Arrangørene, med Thomas i spissen, hadde gjort en fabelaktig jobb med å legge alt til rette for alle tilreisende. Riktignok var avsparket noe skuffende, med et foredrag av Howard Rheingold som ikke levde opp til den interessante tittelen. Jeg hadde hørt at mitt fordums idol (vi snakker altså om mannen bak “The Virtual Community”) ikke lenger var på høyden, og portrettet til høyre oppsummerer følelsene jeg hadde etter foredraget. 🙂

Et par av forelesningene bar også et visst preg av “frimerkesamling” (klassifisering av informasjonsbiter uten å gjøre vesentlige forsøk på å fortolke dem.) Jeg mistet etterhvert oversikten over alle de ulike typebeskrivelsene av elektroniske og sosiale tekster, og følte ikke egentlig at de finurlige navnene bragte meg noe nærmere svaret på (det for konferansen) essensielle spørsmålet: hva mener vi egentlig med e-litteratur? Den som kom nærmest var nok Scott Rettberg, mens Lisbeth Klastrup var den som forvirret meg mest, med alle sine eksempler på sær, algoritmedrevet e-poesi.
Cory Doctorow var til gjengjeld krystallklar, veltalende og vidunderlig Powerpoint-fri (“more is more” er fremdeles et motto for noen .PPT-forelesere, ser det ut til). For de av oss som har fulgt diskusjonen om brukerrettigheter versus opphavsrett de senere årene var det ikke veldig mye nytt, men mannens evne til å gjøre komplisert stoff forståelig og besvare utfordrende spørsmål på sparket er virkelig imponerende. Som foreleseren som skulle komme etter ham kom jeg uvegerlig til å tenke på Wirkola… I likhet med mannen som avsluttet ballet, Tron Øgrim, gjorde jeg et forsøk på sette e-litteraturen inn i den store sammenhengen. Våre bidrag, sammen med alle andres, sees forresten i videobloggen.
Da Jill inviterte oss til å delta i selvorganiserende workshops torsdag ettermiddag, viste jeg alle ytre tegn på maskulin skepsis: armene i kors, skrått tilbakelent i stolen med en misbilligende nyve i pannen. Jeg var overbevist om at dette var et vammelt amerikansk opplegg som umulig kunne fungere med treige nordmenn. Men nok engang tok jeg feil, gitt. For vår selvorganiserte gruppe (som blant annet inkluderte Jorunn og Marina) endte opp med å ha en to timer lang og fascinerende diskusjon om kvalitetsbegrepet i e-litteratur (en sentral problemstilling som forøvrig ble behendig unngått av foreleserne). Selvsagt ble gruppen ikke enige om annet enn at det var nødvendig med videre diskusjon. I det hele tatt drar jeg fra konferansen med flere ubesvarte spørsmål enn da jeg kom hit. Det er slik det bør være, og nå som Elinor er stiftet er det vel all mulig grunn til å håpe at det blir anledning til å ta opp trådene igjen om et år eller to et annet sted i Norden – forhåpentligvis med enda flere deltakere!
Delvis malapropos til slutt: hadde en six-degrees-opplevelse på vei ut til flyplassen. I samme bil som oss satt en deltaker som nylig hadde lest bloggpostingen nedenfor og kjent seg igjen. Hun har nylig flyttet inn i naboblokka (‘n Einars) og hadde sett de samme flammende trærne på Ola Narr. Snakker om digitalt og sosialt…