Richard Stallmans forelesning i Oslo ikveld inneholdt mye kjent stoff for de av oss som har fulgt diskusjonen om åpen programvare de siste årene. Hans utlegning om opprinnelsen til moderne opphavsrett (Gutenberg bla, bla, bla) minnet litt om Tron Øgrim på sitt mest historiserende, og til slikt foretrekker jeg faktisk Øgrim. Det ble også mange metaforer for folk å gå seg vill i under spørsmålsrunden, men annet er ikke å forvente når en ultranerd foreleser for en ultranerdeforsamling! For meg ble Stallman virkelig interessant når han begynte å snakke om hvordan opphavsrett påvirker forfatteres situasjon, og endog foreslo praktiske tiltak.

T-skjortekvotienten var høy i auditoriet denne kvelden…

Han nevnte blant annet noe jeg også har erfart: ikke så rent få forfattere har erkjent at det økende gapet mellom copyrightbeskyttelsens lengde og tiden en bok faktisk er i salg, representerer en fare for verkene deres. Dette er et tema jeg (tilfeldigvis!) også skriver om i siste utgave av Bok og Bibliotek. Stallmans forslag om bl.a. 10 års copyright etter publikasjonsdato på verker av kunsterisk karakter er svært interessante, og fortjener nærmere vurdering. Ideen om fri distribusjon av og frivillig betaling for musikk er vettug, når man vet at mange musikere ikke tjener fem øre på platekontrakten. Synd bare at Stallman ikke hadde satt seg inn i lokale forhold, og derfor ikke svarte skikkelig for seg da det ble påpekt at vi her til lands har prøvd modeller som minner om dem han skildrer. Til gjengjeld solgte mannen oss en flott GNU-pin… 🙂