Blant Londons gammeldagse gleder er visse bransjers tendens til å samles i et strøk av byen. Charing Cross Road (krysser Oxford Street) er selve bokhandlergaten, og det benyttet vi oss selvsagt av. Tottenham Court Road (en forlengelse mot nord av Charing Cross Rd.) er dupedittstrøket, også kjent som nerdehimmelen. På rekke og rad ligger små og store elektronikkbutikker med et utvalg av maskiner vi bare kan drømme om i Norge. Her selges blant annet superlette bærbare fra Sony og NEC – vi snakker om fullverdige Windows XP-maskiner med en tykkelse rundt centimeteren og en vekt rundt halvkiloen.
Og her finnes også et fabelaktig utvalg av PDAer. Jeg har vurdert å bytte ut min trofaste Sharp Zaurus en god stund, og har innsett at det må bli en Palm eller (hutre, grøsse) Pocket PC-sak denne gangen. Jeg har fiklet lenge nok med sære og inkompatible saker som kjører EPOC eller Linux, det er på tide med noe som snakker med min stasjonære for en gangs skyld. Jeg stiller egentlig bare ett ufravikelig krav til en PDA: den må ha innebygd tastatur. Jeg skriver mye når jeg er på reise, og håndskriftgjenkjenning er rett og slett ikke effektivt nok. Sammenleggbare tastaturer er nyttige i visse situasjoner, men verdiløse når man ikke har et bord i nærheten.
Dette snevrer inn feltet kraftig. I praksis var den mest aktuelle kandidaten Palm Tungsten C, og testkjøringen i London bekreftet at denne PDAen har mange av egenskapene jeg ønsker meg. Skjermen er ypperlig, tastaturet passabelt, og wifi-oppsettet svært enkelt. Men så er altså maskinen i ferd med å fases ut. Erstatningen så ut til å være Tungsten W. Riktignok ikke med wifi, men samme skjerm og tastatur, og innebygd GSM/GPRS. Inntil jeg måtte konstatere at også denne maskinen er på vei ut.
Arghl. Selvsagt skjønner jeg hvorfor dette skjer. Jeg har visst det helt siden Psion måtte kaste inn håndklet: markedet vil ikke ha lommemaskiner med tastatur. I alle fall ikke det vestlige markedet. For som en butikkansatt konstaterte da han så meg sammenlikne min Zaurus 5500 med Palm Tungsten C: “They are very popular in Japan”. Jeg tillater meg derfor å mene at det er det vestlige markedet som i dette tilfellet oppfører seg dustete, mens asiatene har skjønt det. 🙂
21/08/2004 at 09:16
Du må lære deg håndskriftskriving. Det er faktisk mulig å skrive ganske fort, men etter min erfaring helt håpløst å skrive uten å se på PDAen. Likevel har jeg klart å skrive flere artikler og kommentere et bokmanus med en Palm. Håndskrift er ganske effektivt med nok øving, men det er komplett umulig for meg å bytte fra Palm til Pocket PC. Det er for mange små forskjeller.
Grunnen til at jeg ikke bruker Palmen så mye til slikt lenger er at skjermen blir litt for liten.
21/08/2004 at 09:28
Har prøvd gjentatte ganger å hoppe gjennom ringer for håndskriftsprogrammenes skyld, og er kommet til den (etter min mening svært rimelige) konklusjonen at det er teknologien som skal tilpasse seg mine behov, og ikke omvendt. Kniper det får jeg vel importere nok en Zaurus fra Japan. Hva angår skjermstørrelsen mistenker jeg at også jeg nå er på vei mot en fase i livet hvor skjermer blir for små… 😉
22/08/2004 at 04:14
Eh — hvorfor er det så ille at noen av PDAene du ønsker deg er på vei ut? OK, ikke særlig med support og deler å få kjøpt etterhvert, samt kanskje vel så viktig, (rimelig eller gratis) programvare; men hvorfor ikke gjøre som jeg: har endel (halv- og hel-)gammel maskinvare som jeg liker –basta!–, og skaffer meg det utroligste av periferienheter, og ekstrautstyr som spesiallagede etuier, på eBay, ofte til en relativt rimelig penge (rett som det er blir jo portoen dyrere enn selve kjøpet, men pytt…). Dessuten finnes det en god del programvare for eldre plattformer på nettet, tenk bare på 3lib for vår alles kjære Psion 3c. 🙂 Hadde det ikke vært for de stadig kjappere foreldelses-syklene på maskinvare kunne man kanskje håpe på tilsvarende for dagens plattformer etterhvert.
Nuvel. Du har vel forlengst kommet til de samme konklusjoner som meg: 1) Den ‘gode gamle’ kapitalismen frambringer dessverre langt fra alltid det ønskede mangfold av varer, spesielt innen ‘hi-tech’ produkter (gjerne pga forvirring og ensretting hos de store masser av forbrukere påvirket av monoman og dundrende reklame, samt ‘bandwagon’-mentalitet hos de mektigste/fleste produsentene); og 2) Delvis som følge av pkt 1 går produktutviklingen ikke nødvendigvis framover, snarere bortover eller tildels bakover — dvs den går vanligvis framover på endel rent fysisk-tekniske områder men ofte slett ikke på brukbarhetsfronten. Sukk. Slik er det å være en markedsdemografi på -eh- én geek. Spørs om åpen kildekode-bevegelsen er tilstrekkelig ‘mektig’, og strengt tatt tilpasset, til å bevirke en endring her. Men geek-segmentet er jo ikke særlig stort ift plebsen.
22/08/2004 at 09:52
Fornuftens røst, Kjell. Min nøling med kjøp er nok farget av erfaringer med Psion, som droppet produksjonen av PDAer og lot brukerne havne i klemma da maskinene begynte å gå istykker. Det var særlig irriterende med Psion 7, som var en avansert (og dyr) maskin med avgjørende hardware-problemer. Fikk faktisk tilbud om å kjøpe en brukt igår, men kommer til å takke nei fordi jeg vet den kan være en sitron.
For alt jeg vet kan Tungsten C/W være supre maskiner uten problemer, men når utøvelsen av yrket mitt baserer seg på dem, hadde det vært enklere å bytte operativsystem på PDAen om jeg visste at det kom tastaturbaserte Palmer i fremtiden…
22/10/2004 at 09:49
Har akkurat begynt å bruke min nye Tablet PC fra FS og oppdager til min glede at maskinen lærer seg min håndskrift. Så lenge jeg er konsekvent i retningen jeg beveger pennen har den en enormt god gjenkjenning av vanlige bokstaver. Faktisk så god at jeg har brukt penn-grensesnittet mens jeg står ute i biblioteket og hjelpe studenter med å finne informasjon på nettet. Alle blir kjempeimponert når jeg der og da kan si, denne artikkelen/informasjonen besvarer spørsmålet ditt, du kan hente en utskrift på skriveren der borte. Uten å måtte løpe til og fra faste PCer! Hurra for Wi-Fi og TabletPC.