Det er Guardian som melder at Anthony Buckeridge, skaperen av romanfigurer som Jennings og Rex Milligan, gikk fredelig bort i en alder av 92. Serien om Jennings, som altså ble hetende Stompa på norsk, var en internasjonal suksess med med over seks millioner solgte eksemplarer. Og den tidligere læreren Buckeridge var tydeligvis oppegående nok til å se visse likhetstrekk mellom Jennings og en annen populær kostskoleelev: “I’ve read Harry Potter and he’s good. He depends on magic, whereas Jennings depends on humour.”
Om ikke Stompabøkene og -filmene var blant mine største barndomsfavoritter, har jeg – som så mange andre av min generasjon – et nært forhold til hørespillene. Det være seg introduksjonstrudelutten, Gisle Straumes tolkning av lektor Tørrdal eller Bodøs evinnelige “Dra på Lopphavet” – det er noe eget med denne serien. Og det særegne preget har vi i stor grad Stompas norske oversetter og tilrettelegger – Nils-Reinhardt Christensen – å takke for. I vår amazonifiserte tid er det blitt populært å hevde at bøker helst bør leses på originalspråket (jamfør noen av svarene på denne bloggpostingen). Og nordmenn flest ser ut til å følge godt opp ved å lese få oversatte bøker.
Men fenomenet Stompa viser oss at det ikke er så enkelt. For Nils-Reinhardt Christensen gikk mye lengre i tilpasningen til norske forhold enn den mye utskjelte Torstein Bugge Høverstad ville drømme om. Ikke bare forandret Christensen på navnene, han la også handlingen til et annet sted og skrev om tekstene (for eksempel er klasseperspektivet – sentralt i britiske kostskoleromaner fra Tom Brown til Harry Potter – helt fraværende). I ettertid er det lett å se at Christensen kjente sine pappenheimere. Stompa var en skapning tilpasset et publikum som var langt mindre blasert enn dagens. Men dog: fire tiår med medieutvikling har ikke eliminert alle grunnforutsetninger. Norske barn leser i all hovedsak norskspråklig litteratur, og slik bør det være om boka fortsatt skal spille en viktig rolle i språkutviklingen. Det faktum at Harry Potter-serien selger i gigantopplag på norsk forteller oss at foreldre og besteforeldre flest innser dette.
__________
Oppdatering:
Som tilfellet ofte har vært i det siste var en blogg først ute med en viktig sak ;), men nå har nettavisene begynt å få med seg nyheten. Dessverre inneholder denne meldingen fra Avisenes nyhetsbyrå en feil bare en søring kunne ha gjort. Jaja, det finnes jo så mange byer nordpå…
29/06/2004 at 15:30
Det minner meg på en historie om en litt kjapp person i TV2-nyhetene som en gang skal ha bedt reporteren stasjonert i Bodø (eller var det omvendt) om bare å “stikke innom” en brann i Tromsø før 1830-nyhetene 🙂
http://tinyurl.com/257q7
29/06/2004 at 21:44
Hehe, det ser ut til at noen har sagt fra, for nå er feilen rettet. For ordens skyld: i den opprinnelige utgaven sto det “Tromsø” istedenfor “Bodø”. 😉
01/07/2004 at 19:01
Har lest om en tilsvarende “feil” i USA. En fyr var sendt fra et hovedkvarter sørover til Texas. Vel på plass helt sør i staten fikk han en forespørsel om han kunne ta en tur nord i staten for å fikse noe siden han allerede var i Texas.
Han sendte tilbake en oppfordring om at ledelsen skulle ta en titt på kartet. Det var kortere vei til målet fra hovedkvarteret enn fra sør i Texas.
PS: For presise detaljer må man spørre en professor i Trondhjem. Jeg fant historien i en bok jeg lånte av ham … 😉