Nettopp kommet hjem etter to dager på Utsira, et fantastisk lite øysamfunn halvannen times båtreise fra Haugesund. Utsira er Norges minste kommune i innbyggertall (215 i januar 2004) og nest minst i areal (drøyt 6 kvadratkilometer). Det betyr at man raskt blir kjent med alle man møter når man går rundt på øya (fort gjort på en øy med så lite vei at den ikke har egen bensinstasjon).
Utsira er kanskje mest kjent for å ha valgt landets første kvinnelige ordfører, Aasa Helgesen, for sitt yrende fugleliv, de eneste gjenværende tvillingfyrene i Norge og det unike vindmølle-hydrogenprosjektet som nå er igangsatt på øya. Ellers er det nesten så jeg ikke tør si det av frykt for å lokke tvilsomme elementer til å ta turen over med båten (på den annen side kan jeg umulig tenke meg at tvilsomme elementer leser dette – all erfaring tilsier at mine lesere er snille ;), men dette er altså et av disse alt for sjeldne stedene hvor folk ikke behøver låser ytterdøra når de går ut. Det måtte jeg venne meg til da jeg bodde på Måsatun, et trivelig sted jeg varmt kan anbefale til eventuelle besøkende.
Besøket på Utsira skole (som har et ordentlig snasent dataopplegg, og som har lagt ut spørsmålene elevene hadde forberedt til meg) og bibliotek ga meg også sjansen til å finne ut om jeg kunne reise dit for å finne fred og ro til å skrive. Svaret på det er et utvetydig “ja”, og følgelig setter jeg igjen kursen vestover om en ti dagers tid. Gleder meg allerede til å se igjen alle de trivelige sirabune (det er i alle fall slik de uttaler det!) jeg ble kjent med under mitt korte opphold. Noen inntrykk fra Utsira følger nedenfor, som arkivert.

IMG_6381.JPG
IMG_6384.JPG
IMG_6413.JPG
IMG_6424.JPG