er temaet for en fascinerende artikkel på spiked-online (via A&L Daily). Den kan delvis sees på som en oppfølging av en tidligere blogget artikkel om “infantilisering” av voksenkulturen, men her dokumenterer sosiologiprofessor Frank Furedi med langt flere eksempler – fra den kraftige økningen i antall “mamboer” til populærkulturens utallige skildringer av barnelike voksne – at noe vesentlig er i ferd med å skje.
Dagbladet hadde en sak med tittelen Gjerne barn – dropper mannen her om dagen. Interessant nok er ikke de norske forskerne avisa har intervjuet inne på poenget som følger av Furedis forskning: at infantiliseringen av voksenkulturen også gjør det vanskeligere å finne en egnet samlivspartner. Isteden blir menn fremstilt som ofre for kvinner som er ute etter “farskap for gode mannevenner eller one night-stands med passende emner”.
I beste Günter Wallraff-ånd har Dagbladets journalist greid å spore opp en sint mann. At intervjuobjektet selv ikke ser ut til å være et av ofrene for den nye kvinnetypen, hindrer ham ikke i å komme med lett oppsiktsvekkende uttalelser som “Jeg synes det burde bli vanskeligere å få barn”. “På vegne av flere”, som innsendere i Aftenposten pleide å undertegne med.
05/08/2003 at 13:15
Vel, det er vel noe med sten og glasshus – litt av en link fra en 39 år gammel mann som freelancer så han får tid til de elektroniske duppedittene sine 😉 Men du bor i alle fall ikke hjemme (bortsett fra elektronisk….).
Men det er en interessant artikkel – selv om denne trenden ikke er kommet så langt her i Norge som i USA, England og Spania (som visstnok har den laveste fertiliteten i Europa.) En venn av meg der nede pekte på flere av sine naboer og kommenterte deres 35-45 år gamle barn som bodde hjemme – og da vi satt ute og snakket en kveld fikk vi kjeft av en eldre dame fordi hennes datter (34) skulle opp om morgenen for å gå på jobben.
Jeg kan i alle fall ikke si jeg har sett noe særlig til “busybody parents” på BI, men det kommer vel etterhvert – eller kanskje det bare er jeg som blir eldre og synes at studentene nå er altfor unge og egentlig burde holde seg hjemme og leke noen år til….
05/08/2003 at 13:30
Vel vitende om at jeg neppe er den som skal kaste den første sten, unngikk jeg å bli fordømmende i min posting. Et viktig poeng som verken Furedi eller andre som synser om dette emnet ser ut til å ha med seg, er dette: i mange jobbsammenhenger vektlegges kreativitet og evnen til å leke stadig mer.
Det er blant annet en forutsetning for å fungere effektivt som frilansskribent (ikke bare av barnebøker), og jeg kan vel knapt huske å ha møtt en forfatter (og jeg har møtt mange nok til å ha et visst statistisk grunnlag) som ikke barnslige trekk.
At typiske Homo ludens-jobber innen kultur, media og reklame stadig øker i popularitet kan være en konsekvens av “barnsliggjøringen”, det kan være en av årsakene til samme, eller vi kan ha med et typisk tilbakekoblingsfenomen å gjøre. Uansett er det interessant nok til at det kanskje burde tas opp i et eller annet forum. * hint, hint *
Åja, bare for legge litt avstand mellom undertegnede og mamboene: jeg flyttet altså hjemmefra da jeg var 17. Det lengste oppholdet hos mitt kjære opphav siden den gang fant faktisk sted nå i mai, da jeg bodde i barndomshjemmet i tre dager på rad mens håndverkere la parkett i den nye leiligheten. Og jeg blir ikke 39 før om 12 dager. Så det så. 😉
07/08/2003 at 09:41
Tenkte litt på det som sto i artikkelen (veldig interessant forresten) om at de unge som bor hjemme har bedre økonomi og derfor er det ikke et hinder for at de skulle flytte hjemmefra, men etter det jeg har hørt er det sinnsykt dyrt og vanskelig å finne en bolig i f.eks. Tokyo og London hvor det ikke er mulig å bygge mer i rimelig avstand til bysentrum og formodentlig jobbene. Her i Bergen er det et stadig problem at det bygges lite samtidig som det flytter fler til byen, det kan være grunnen til at boligprisene holder seg høye her mens de synker i resten av landet. Altså, unge bor kanskje hjemme rett og slett fordi det er vanskelig å få tak i et sted å bo, selv om de har jobb og inntekt.
Når det gjelder unge voksne som spiller dataspill og leker, så er jeg vel mer bekymret over voksne voksne (vover?) som synes det er et problem (artikkelen problematiserte dette forsiktig, men jeg aner en viss misunnelse?). Om advokater, lærere og frisører skøtter sine jobber og lever “lovlydige” liv der de underholdes av andre ting en passiv tv-titting, så er vel ikke det et problem? Her var det mye å tenke på, jeg går tilbake til tenkeboksen:-)
07/08/2003 at 12:52
Historisk sett har det vært bolignød (og dermed høye priser) i sentrum av de store byene i Norge siden “flukten fra landsbygda” begynte for 150 år siden. Før boligmarkedet ble dominert av selveierleiligheter og budrunder fantes det tvilsomme leiekontrakter og “penger under bordet” (blant annet dokumentert av Lillebjørn Nilsen i ei vise).
Den store forskjellen på da og nå er at andelen som studerer er langt høyere enn før. Det betyr at en anselig del av befolkningen ikke har normale inntekter før etter fylte 25, og for dem vil det et godt argument å bli boende hjemme. Når de så flytter hjemmefra, er det i økende grad til en leilighet de eier/leier alene. Ikke til å undres over at man får følelsen av at det er svinedyrt å skaffe seg bolig i Norge (selv om realiteten er at folk flest har større disponibel inntekt etter at faste utgifter er betalt enn noensinne her til lands). 🙂
08/08/2003 at 08:20
Leste et sted at i dag bruker folk en større andel av inntekten på bolig enn før, mens den største utgiften for 20-30 år siden, mat/husholdningsartikler, ikke lenger er drepen for lønningsposen (snakk om foreldet begrep). Desverre husker jeg ikke hvor jeg leste dette. Skal lete litt rund.
08/08/2003 at 08:57
Jeg har hørt det samme, og er forsåvidt ikke så overrasket. Sammensetningen av husholdningsbudsjettet vil åpenbart variere over tid, jamfør det faktum at folk flest for femti år siden ikke brukte penger på bilhold f.eks. Likevel er det jo også et faktum at gjennomsnittsnordmannen har høyere disponibel realinntekt enn noensinne, jamfør det faktum at vi aldri har eid så mange tekniske dupeditter (inklusive en bil nr. 2 i et økende antall husholdninger). At kravene til standard (inklusive boligstandard) øker med tiden, er det jo heller ingen tvil om. Ingen i etableringsfasen i dag ville ha vurdert å bo i den første leiligheten mine foreldre leide (gammel bygård, do i trappa, enkeltglass i vinduene, nesten ikke varmtvann)… 🙂
08/08/2003 at 09:46
Når det gjelder endringene i disponering av husholdningsbudsjettet, kan en for eksempel se på denne artikkelen fra Statistisk sentralbyrås nettsted: http://www.ssb.no/emner/historisk_statistikk/artikler/art-2001-02-22-01.html eller Runar Døvings kronikk fra Nationen: http://www.nationen.no/meninger/Kronikk/article679489.ece
Er for øvrig ganske enig med deg, Thomas. Jeg synes artikkelen som var utgangspunkt for denne postinga, virker langt bedre fundert enn angrepet på Harry Potter som sto i Spiked tidligere i sommer, selv om også denne ser ut til å mene at det skulle være *flaut* å bruke barnekultur, og dette premisset irriterer meg grenseløst. Det var det med å kunne holde flere tanker i hodet på én gang, jfr. Henry Jenkins’ omfavnelse av dataspills gunstige virkning på evnen til multitasking: http://www.technologyreview.com/articles/wo_jenkins080103.asp