har formet vår hverdag vel så mye som noen politiker, selv om de fleste av oss knapt har hørt navnet. Adler er oppfinneren av et redskap som er mektigere enn sverdet – ikke pennen (naturligvis!) men fjernkontrollen. Los Angeles Times forteller historien bak oppfinnelsen, og om hvordan den har påvirket mediaspråket – og dermed språket i hele det offentlige rom – på utallige måter. Den første TV-fjernkontrollen, “Zenith Space Command”, kom på markedet i 1956. Den solgte måtelig bra, og så sent som på begynnelsen av 1980-tallet var det fremdeles bare ett av fem amerikanske hjem som hadde fjernkontroll.

Først på midten av 90-tallet, da over 90 % av amerikanerne kunne kanalzappe seg vekk fra kjedsomheten, begynte TV-mediet for alvor å tilpasse seg den nye virkeligheten. TV-serier mistet innledningsmelodier eller fikk dem plassert bakerst (sammenlign “Cheers” og “Frasier”, produsert før og etter dette skillet), reklamefilmer ble morsommere og nyhetssendinger enda mer fokusert på å holde oppmerksomheten. Fjernkontrollen kan til og med si noe om personligheten til din bedre halvdel: Notice (ladies) that you can tell a lot about a guy’s control issues by watching an evening of TV with him? Thank the remote.

For egen del er jeg ikke i tvil om at fjernkontrollen har vært med på å forme det politiske landskapet, ved å favorisere politikere som rekker å få frem budskapet i den korte tiden en typisk kanalzapper er innom f.eks. “Holmgang” på TV2. Carl I. Hagen er det mest slående eksempelet på det. Før du rekker å hoppe videre til Big Brother-huset har han klart å fortelle deg om eldre og syke kriminelle innvandrere som betaler for mye i bompenger.