På Høyskolen i Vestfold har man startet et tiltak for å lokke gutter til å lese flere bøker, noe de ifølge den internasjonale PISA-studien er blitt ganske skrale til. Guttebas(s)en for deg er en database med anmeldelser av typiske “guttebøker”. Jeg vet at mange lærere og bibliotekarer oppfatter meg som en typisk guttebokforfatter, fordi mitt hovedgebet er naturvitenskap og teknologi. Derfor var det med en viss interesse jeg satte meg til å lese Guttebas(s)en.

Dessverre ble jeg skuffet. For å ta det første først: navnet på nettstedet er håpløst. Hvordan et voksent menneske kan tro at gutter vil oppfatte ordspillet på “guttebass” som annet enn nedlatende, er hinsides meg. Det er lenge siden jeg har sett et klarere uttrykk for den matroniserende holdningen som dessverre preger en del kvinnelige litteraturformidlere.

Det hjelper ikke at utseendet skjærer i øynene. Kan hende fins det spesialkoder som får sidene til å se pene ut i Internet Explorer, men i Opera gjør det vondt å lese svart skrift i mørkerøde tekstbokser mot svart bakgrunn. Det ser ut til at anmelderne kan definere utseendet selv, det resulterer i gyselige sider som dette.

Anmeldelsene, ja. De aller fleste er skrevet av kvinner eller jenter, og den eneste fagboka som er anmeldt er “Snakk om sex”. Kan hende vil dette bedre seg over tid, men jeg risikerer ikke mye ved å spå at Guttebas(s)en vil slutte seg til rekken av mislykkede tiltak for å lokke gutter inn i litteraturens magiske verden.

I det hele tatt er det grunn til å spørre hvorfor det er så viktig at gutter skal lese flere romaner, og om ikke man risikerer å betale en høy pris for å fokusere på guttene, slik Aslak Sira Myhre i Foreningen Les gjerne vil. Jeg er ikke overbevist om at lesing av lange skjønnlitterære tekster er bedre eller viktigere for gutters utvikling enn inntak av kunnskap og informasjon via andre medier, for eksempel. Står valget mellom å lese en dårlig bok og se på et godt TV-program, vil jeg uten videre anbefale å skru på TVen.

Det ligger dessuten et uutsagt premiss bak tanken om å fokusere på gutter: at vi kan stole på at jenter forblir lojale boklesere. Heller ikke dette er jeg overbevist om. Vi vet at jenter blir stadig større forbrukere av elektroniske medier, og hvis vi får den samme utviklingen som i Øst-Asia, kommer jenter og unge kvinner om få år til å bli de dominerende brukerne av avanserte mobiltjenester.

Med fargeskjermer og kontinuerlig tilgang til Internett kan fremtidens supertelefoner bli en farlig utfordrer for tekst på papir. Kan hende bør vi i bokbransjen allerede nå begynne å legge slagplaner for hvordan vi skal klare å holde på de unge, kvinnelige leserne vi hittil har tatt for gitt?