Det er mange grunner til du ikke finner det bloggliknende vitenskapsmagasinet forskning.no på leselisten min. At nettstedet er forpliktet til å dekke norsk forskning er hovedårsaken. Mesteparten av det som skjer på norske universiteteter er lite egnet til utvide perspektivene, for å si det pent. At en server som leverer tekst er ubegripelig treig, og i tillegg har en enestående evne til å kræsje Opera, har også sitt å si. Nå har jeg nettopp fått et argument til. I en spalte på nettstedet hevder journalist Didrik Søderlind at kvinner er mindre vitenskapelige enn menn. Utgangspunktet for den vagt ironiserende artikkelen er en meningsmåling som viser at 71 prosent av menn tror på kjernetanken i utviklingslæra, mens 62 % av kvinner gjør det. Forskjellen på 9 prosent er utgangspunkt for en harang om kjønnsforskjeller i synet på vitenskap.
Jeg kunne ha sagt mye om tolkning av statistisk usikkerhet i meningsmålinger, men velger å gripe fatt i spaltens hovedpoeng, som er at det er så vanskelig å forklare denne forskjellen. Ti kjønnsforskere ble ringt opp, og var tydeligvis ute av stand til å nevne det som ofte påpekes i internasjonale sammenhenger, nemlig fraværet av kvinnelige naturforskere som kan fungere som rollemodeller for jenter. Siden den vitenskapelige revolusjonen på 1600-tallet har kjønnsfordommer sørget for at svært få kvinner har klart å gjøre seg bemerket innen naturvitenskapen. Situasjonen er ikke stort bedre i dag. Fremdeles er prosentandelen kvinner blant norske forskere skremmende lav, og i norsk offentlighet er naturforskningens talsmenn stort sett nettopp det: menn.
Skolen nevnes i spalten, men de store endringene som har skjedd de siste tiårene tas ikke i betraktning. Snakk med en godt voksen kvinne, og sjansen er stor for at hun kan fortelle om en naturfaglærer som gjorde narr av dumme jenter. Eller at hun ble satt til å løse enklere matteoppgaver enn guttene. Sett mot en slik bakgrunn er det forbløffende at forskjellen mellom kvinners og menns syn på den mest kontroversielle av alle naturvitenskapelige teorier, faktisk er så marginal som den er.
Dagens lesetips til journalister, kjønnsforskere og blogglesere i sin alminnelighet: Hypatia’s Heritage av Margaret Alic.
03/02/2003 at 15:26
Vi som er ødelagt av Det nye
Jeg hører til de som i hovedsak har valgt typiske “jentefag” på skolen – språkfag, litteratur og etter hvert mediefag
05/02/2003 at 14:18
Min kone sier stadig at kjønnsforskjeller mellom gutter og jenter består ennå, og at vår kultur for å innpode selvtillit til enhver pris i våre poder har noe av skylden. Må vite: En gutt med en lang stripe treere i de fleste fag og en femmer i matematikk, er god i matematikk. En jente med en stripe seksere i de fleste fag (bl.a. fordi jenter leser bøker og gutter fikler med spill) og en femmer i matte bør ikke søke seg til matematiske fag siden det ikke er hennes beste fag…..
05/02/2003 at 18:13
Godt poeng. Det finnes en rekke gode forklaringsmodeller, og det var nettopp det som irriterte med artikkelen i forskning.no.