detailimage2Tidligere denne måneden ble jeg intervjuet i av NRKs “Sånn er livet” om Ungarns fremtidsombud, Sándor Fülöp, som jeg skrev om i denne bloggen i juni. Utgangspunktet var en serie med ettervalgsrefleksjoner, der bl.a. Dag Hareide har tatt til orde for et “grønt overhus” som kan ta de store grepene i miljøpolitikken. Mitt utgangspunkt for intervjuet var at fremtidsombudet i Ungarn er satt til å forvalte den grunnlovfestede retten til et rent miljø – en rett som også er nedfelt i vår egen grunnlovs § 110b:

Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

Mens vi har ombudsmenn som ivaretar en rekke viktige funksjoner, mangler vi altså et miljø- og fremtidsombud som kan ivareta det ungarske ombudet kaller “intergenerational equity”, det vil si likestilling mellom generasjonene (både de fødte og ufødte). Nå gir ombudsmannsstillingen ingen direkte makt til å endre beslutninger, men både barne- og forbrukerombudets virke viser oss hvordan riktig person i stillingen kan sette saker på dagsorden.