Om trøstespising i krisetider
“Mer hjemmetid gir godteri-boom” skriver NRK, og bekrefter inntrykket jeg har fått via sosiale medier. Det har vært mange innlegg om overfylte kjøleskap, sjokolade og potetgull i det siste, for å si det slik. Det er ikke småtteri vi snakker om heller: “Salget i ukene 11 og 12 viser en volumøkning på nesten 50 prosent for sukkervarer, sammenlignet med tilsvarende uker i fjor. Det viser tall fra AC Nielsen, som innhenter data fra alle landets dagligvarebutikker.”
Coop-kjeden melder om en økning i godterisalget med 19 %, mens kjeks har økt med hele 39%. Kommunikasjonsdirektøren forklarer veksten med at “det virker som folk er mer opptatt av hjemmet og av å kose seg med god mat på kveldene”. Ja, det er vel også en måte å se det på. Jeg forventer meg en litt mer inngående forklaring fra forskningsmiljøet, men når NRK snakker med en kostholdsforsker på universitetet i Agder sier han: “Mange sitter nok med en følelse av det ikke er hverdag lengre, man får en følelse av helg eller ferie.”
Det er her jeg lurer på om noen av forskerens poenger forsvant i redigering. For alvorlig talt: Hovedårsaken til at folk spiser mer godteri mot en bakgrunn av pandemi, konkursras, børskrakk, massepermitteringer, karantene og sosial isolasjon kan da virkelig ikke være at vi alle har fått den gode feriefølelsen? På stående fot kan jeg komme på langt mer plausible forklaringer, som for eksempel at hundretusener av foreldre nå er stuet sammen med ungene sine dagen lang og trenger noe å motivere dem med.
Eller – og det overrasker sikkert ikke når det kommer fra meg – kanskje også det henger ihop med at flere enn normalt trøstespiser? Jeg har pleid å si at halve Norge nå har samme arbeidsforhold som jeg har hatt i tretti år (alene på hjemmekontor), og nok en gang sier jeg: Velkommen til mitt liv! Jeg har brukt snop til å dempe uro og bekymringer i lange perioder av livet. Jeg vet alt om hvordan en neve peanøtter kan løfte humøret, fordi jeg har opplevd så mye bekymring og uro på familiefronten de senere åra. Så tro meg når jeg sier at jeg vet hvordan det føles å leve med en konstant strøm av dårlige nyheter, og hele tiden gå og vente på at noe dramatisk og negativt skal skje i livet.
Ta deg en bolle med god samvittighet
Her er poenget mitt: Så sant du ikke har en spiseforstyrrelse, som jeg og mange med meg har, skal du ikke bekymre deg for at du eventuelt trøstespiser nå. Du kommer nok ikke til å bli spiseforstyrret av dette, og når situasjonen blir normal igjen (og det vil den!) vil de eventuelle kiloene du legger på deg i karantene skli av når du begynner å bevege deg normalt. Det er ingen skam å trøstespise (det heter så fordi det faktisk gir trøst og lindring), og det finnes langt verre ting å håndtere vanskelige følelser med enn en plate melkesjokolade (Vinmonopolet, jeg ser på deg).
Det går til og med an å lære noe av denne erfaringen. Hvis du noensinne har lurt på hva det er som gjør at mange av oss har blitt så store og tjukke, har du mye av svaret her. Den behagelige følelsen du får i kroppen når du ser på Netflix og spiser en skål med potetgull, det er den mange av oss overspisere er på jakt etter. Følelsen av at lyset i kjøleskapet er det klareste lyset i hverdagen din? Velkommen i klubben! Og om du skulle gå opp en kilo eller to i løpet av denne perioden, tenk da på hvordan overspising over mange år kan påvirke kroppen.
Hvis du derimot er en av dem som har en spiseforstyrrelse, eller mistenker at du har det, er det annerledes. Da kjenner du kanskje på det samme som meg, at vi nå er ekstra sårbare for overspisingsepisoder (jeg kan høre en pose peanøtter rope på meg fra kjøkkenskapet mens jeg skriver dette). Har du et hjelpetilbud håper jeg det er tilgjengelig under krisa, og at du får benyttet deg av det. Har du det ikke, ser det ut til at Rådgivning om spiseforstyrrelser og Spiseforstyrrelsesforeningen holder sine hjelpelinjer åpne. Det er også ting man kan gjøre på egen hånd, det får bli tema for en egen bloggposting.
Uansett hvor du befinner deg på spisespekteret: Ta vare på deg selv i denne unntakstilstanden, ikke døm deg selv for hardt om du tar deg en bolle og vit at det kommer bedre tider!
Kilden til bildet øverst er Wikipedia (CC BY-SA 4.0)
03/04/2020 at 11:25
Eirik!! sånn er det!! <3
04/04/2020 at 09:24
Takk!
03/04/2020 at 11:46
Peanøtter i kjøleskapet, Eirik? Er der for at katten ikke skal finne dem?
Enig med deg i konklusjonen – noen kilo for mye for en person uten tidligere problemer forsvinner fort.
Ellers synes jeg Wasim Zahid fikk satt ord på et mye vanskeligere problem i de tusen hjem i denne videoen: https://www.youtube.com/watch?v=iyCAk_G8SK4
03/04/2020 at 13:13
Det står vel faktisk “kjøkkenskapet” akkurat der, Espen. 😉
Men enig: Ingen grunn til å problematisere dette for mye. Det finnes mange grupper som sliter tungt nå i tillegg til dem Zahid snakker om, som folk med psykiske lidelser som foregriper dette. Jeg har sett noen sammenbrudd i sosiale medier allerede.
03/04/2020 at 18:36
Hmmm… blingset litt på den. jaja.
03/04/2020 at 16:58
Helt enig med det du skriver, kjære sønn. Men jeg, som sliter bestandig med overvekt, tør omtrent aldri ta en kake eller sjokolade eller annen godbit, fordi jeg vet at en bit blir til mange med en gang. OG jeg tenker; skal jeg absolutt proppe i meg alle kaloriene, da jeg vil helst at de er flytende!! (Men det er også sjeldent… sukk!)
04/04/2020 at 09:29
Det er smart å unngå triggermat, pappa. Jeg gjør det samme selv. Som din gamle venn Bjørn Morisse skrev i en av Glåmrik-stripene sine: “Selvdisiplin er å spise én salt peanøtt!”
03/04/2020 at 18:16
Veldig godt skrevet, takk! 🤗🤗🤗
04/04/2020 at 09:25
Takk for det!
03/04/2020 at 19:48
Så viktig så viktig! Tror også man legger på seg noen kilo fort av dårlig samvittighet alene, den kan veie tungt! Så er det også noe mer det å huske at folk flest ikke har noe forbud mot å gå ut. Selv om man ikke skal på jobb eller treningssenter så kan man jo røre på seg. Vi bor i verdens beste tur-land (helt upartisk).
04/04/2020 at 09:28
Sant nok, og jeg ser svært mange som trener i parken utenfor vinduet mitt. Selv velger jeg å gå ut på tidspunkter da det er lite folk (før 8 eller etter 21.30), fordi dråpesmitte. Har et skrittmål på minst 10 000 per dag, pluss minst 20 etasjer vertikalt, og det har jeg holdt gjennom nesten hele krisen så langt.
03/04/2020 at 20:34
Jeg har akkurat fått spisinga under kontroll (utbrent og på vei ut av et forhold i nesten et år, på vei opp i disse dager). Koronaen har jeg løst med å ha en tung slankekur disse dagene.
Egentlig er det perfekt, ingen sosiale settinger hvor det forventes at jeg spiser eller drikker. Når jeg ikke ryker på noenting, så slipper jeg også tanken på snop i det hele tatt. Det funker!
04/04/2020 at 09:26
Gratulerer, jeg har gjort det samme selv siden januar og VET hvor mye det koster å få kontroll. Veldig bra at du klarer å snu en situasjon hvor det er veldig lett å ty til mat, det lover godt for at du klarer å bevare kontrollen når ting normaliseres igjen. 🙂