Strange Maps skriver om Atlantropa-prosjektet, en historisk forløper til dagens geoengineering – ideen om at store problemer krever store løsninger. I dette tilfellet: å løse Europas behov for plass ved å demme opp Gibraltar-stredet, og tørrlegge deler av Middelhavet. I samme slengen kunne man produsere 50 000 MW ved å utnytte forskjellen i vannstand ved Gibraltar-demningen, og få fast veiforbindelse mellom Europa og Afrika, som ble sett på en grei kilde til metaller og andre råstoffer.
Atlantropas far var den tyske arkitekten Herman Sörgel, som på 1920-tallet så for seg en framtid dominert av tre maktblokker: Amerika, en pan-asiatisk union og Europa. Det som skulle sikre et lite og ressursfattig Europa en likeverdig posisjon, var ifølge Sörgel å slå sammen Europa og Afrika til et felles Atlantropa. I tillegg til Gibraltar-dammen med tilhørende broer og tunneller, foreslo Sörgel også å demme opp elver i Afrika for å skape en enorm innsjø i Sahara.
I ettertid framstår dette prosjektet som ren stormannsgalskap, og det er vanskelig å begripe at noe menneske kunne se på det som gjennomførbart eller bærekraftig (hvordan man skulle leve på og dyrke den uttørrede bunnen til et salt hav er en åpenbar innvending). Men vår tid er altså ikke fri for lignende tanker, det være seg seg planer om solskjermer i verdensrommet eller tunneller under Gibraltar-stredet.