Hydrogen er fremtidsdrivstoffet som lar vente på seg, blant annet fordi produksjonen er energikrevende, og lagring og transport komplisert. Kanskje løsningen kan ligge i biologien, spesifikt algekultur. Designgruppen 20/2 Collaborative har lansert et forslag om å la alger i varme og grunne dammer produsere hydrogen, som så samles opp i soppformede ballonger. Algedammene er i utgangspunktet langt mindre effektive enn f.eks. et stort produksjonsanlegg som baserer seg på elektrolyse av vann, men til gjengjeld kan produksjonen gjøres desentralisert ved å utnytte lokale avfallstoffer som f.eks. kloakk fra et boligstrøk.
På steder hvor man har lett tilgang til varmt vann – som i Island og tropiske strøk – vil produksjonen også være energisnål. En ti meter stor dam med grønne alger skal ifølge 20/2-gruppen være nok til å produsere hydrogen til 12 biler – Inhabitat.com har flere detaljer. Selv om dagens alger ikke er effektive nok (og mange tror de aldri vil bli effektive nok), foregår det forskning som på sikt kan føre til “super-alger” som kan produsere minst ti ganger mer hydrogen enn dagens varianter. Umiddelbart er det lett å se flere innvendinger mot konseptet, som holdbarhet i sterk vind eller faren for eksplosjon som følge av et uhell eller hærverk – hydrogenballonger som står rundt om i by- og boligstrøk vil bli et fristende mål for vandaler.
Men det er også mulig å se for seg algebasert produksjon i stor skala, som vil gi langt bedre kontroll: En algedam på størrelse med delstaten Texas vil være nok til å produsere nok hydrogendrivstoff til hele kloden med dagens effektivitet. I det større perspektivet kan forskningen på algedammer sees på som en del av den mye bredere forskningen på bioreaktorer, som kan føre til mye interessant teknologi i tiårene framover.