Hydrogenbilen parkert for godt?

Ikke bare usynlighetsdrakten min som allerede fantes… Denne balongen for folk som står på ski i fjeller med rasfare. Dette kan jo faktisk kjøpes på forskjellige sportbutikker. Man har jo i tillegg sett i en film kalt ”James Bond, The World Is Not Enough” en lignende oppfinnelse.

Jeg tar meg friheten til å komme med litt ukvalifisert synsing om framtidens energibærere for personbiler. Det finnes hovedsaklig to utfordringer som framtidens energibærer må overvinne – teknologi i bilen (nye biler må produseres for å bruke energibæreren, gamle biler må fases ut), teknologi i produksjon og distribusjon (og disse henger tett sammen, som jeg skal komme inn på).
Elbiler er fantastiske teknologividunder. Energieffektive, trygge og med overlegne tekniske egenskaper, det største problemet ligger fortsatt i energibæreren. Uansett hvor raskt batteriteknologien utvikler seg, vil det med den teknikken vi kjenner til den dag idag dannes et enormt problem med batteriavfall som må taes hånd om og batteriene utgjør en stor del av produksjonskostnaden. I produksjon av moderne batterityper bruker man sjeldne grunnstoffer som finnes i relativt beskjedne mengder, gjerne på steder vi helst ikke vil gå inn med enorme dagbrudd. Det er vanskelig å ta med seg en jerrydunk eller to med ekstra drivstoff på langtur – et fornuftig alternativ til batterier kan være å bruke en de andre energibærerne direkte mot en generator på bilen som så driver elmotoren. Batteriene må ellers ha strøm fra et sted, dersom elektrisiteten produseres på en kullkraftverk er man like langt (egentlig langt kortere, iom det går med enorme mengder energi for å produsere en ny bil).
Hydrogen har også sin utfordring med hensyn til energikilde, men er muligens hakket nærmere en løsning som faktisk vil virke. For skal vi rulle ut biler imorgen som kjører karbonnøytralt, må folk slippe å bytte bil. Vi må slippe å lage drivstoff av matvarer. Oljeselskapene må være med på laget, ved at de øyner en mulighet for å feste seg i fremtidens energimarked. En ytterst lite revolusjonerende tanke, men:
La oss kjører bilene på gass; fossilgass og naturgass. Prisdifferansieringen ordnes raskt med å frita miljønøytral gass fra alle avgifter mens fossilgass beholder dagens lave nivå. La oss lage naturgassen onsite istedenfor dyr frakt og distribusjon – få på plass en markedsstruktur for pelletsproduksjon fra celluloserike planter som vokser på skrinn jord og sett opp høyeffektive knottovner på bensinstasjonene, som automatisk beregner i forkant de nærmeste timenes etterspørsel og produserer nok gass til hva som trengs, ergo ingen store tankbiler som frakter naturgass og ingen nabolag som er redde for å gå i luften. En konvertering av eksisterende bensinbiler til gass kan sponses indirekte gjennom at de får avslag på miljøavgifter bensinbileiere må betale inn til staten, eventuellt kan det vurderes hvorvidt konverteringer skal være tilnærmet totalsponset (se modeller for andre miljøtiltak, som varmepumper osv) med sosialøkonomisk utgangspunkt i at biobrenselproduksjon uansett medfører flere arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet – du skal ikke se bort fra at en slik sponsing uansett er langt billigere enn kjøp av klimakvoter for å rekke oss mot Kyoto-målet vårt. Den største ulempen med å kjøre på gass er at slitasjen vil være kraftigere på konverterte bensinmotorer, forventet levetid kan halveres – fordi gass er billigere å kjøre med enn bensin vil bileiere kunne tjene dette inn igjen (og vel så det) samt det vil bidra til en drastiskt økt utskiftningstakt av bilparken (og dermed -> inn med nye biler med ny teknologi, kanskje en som kjører på både gass og elektrisitet eller hydrogen kan friste?)
Så, for å oppsummere: Lokal produksjon av endelig energibærer bør være regelen. Også for hydrogen.

Eirik:
Jeg argumenterer for lokal produksjon av biogass og bruk av biogass som energibærer i overskuelig framtid, ikke hydrogen. På lengre sikt vil en allerede eksisterende infrastruktur for biogass la seg konvertere mot hydrogen dersom teknologien viser seg moden til oppgaven, eller det kan tenkes at man holder seg på biogass og dropper hydrogen helt. Brenner man gassen for å lage strøm (ved å bruke varmen, ikke eksplosiviteten) og kjører den rett i en elmotor vil man teoretisk kunne få en høyere energiutnyttelse (enn en ren forbrenningsmotor).
Jeg blander inn hydrogen i argumentasjonen hovedsaklig fordi det på papiret er en ideell energibærer (og i teorien gjerne konvertert fra elektrisitet eller fra biogass) som ikke bør parkeres selv om det ikke nødvendigvis er det som virker best å rulle ut på veiene imorgen.
Hvor mange busser og drosjer kjører på batterier, hvor lett er det å konvertere eksisterende bilpark til batterier?
Hva skal vi gjøre med alt spesialavfallet som skapes av gamle batterier fra alle biler og skal vi satse vår energiteknologiske framtid på å finne opp høyeffektiv batteriteknologi som ikke trenger sjeldne grunnstoffer?

Risikoen for utslippsulykker var jeg innom i det første innlegget mitt, det er en god del av argumentasjonen min for lokal produksjon. Kjeden ville sett slik ut:
Sol + Karbondioksid fra luften -> Krattvekst -> Biopellets -> Kjøres til en ‘bensin’stasjon -> Fyres i en datastyrt knottovn for å lage dagens lager med biogass -> Fylles på biler som svipper innom stasjonen -> Brennes i bilens motor for å kjøre den framover.
Med andre ord desentralisert.
Wikipedia to the rescue: http://en.wikipedia.org/wiki/Wood_gas
Men jeg regner med du kjenner til teknologien, å kjøre biler på vedgass er tross alt langt fra noen gammel ide.
Avslutningen på innlegget mitt om hydrogen handlet om nye bilmodeller som kan ta både fossil/natur-gass og elektrisitet eller hydrogen, dvs. “plugginhybrider med flexfuelløsninger” for å bruke unødvendige engelske ord.

Knott, ja. “Ekte” naturgass, i motsetning til fossilgass. Skalerbart i den grad du kan dyrke store mengder med celluloserike plantevekster som kan brukes for å lage pellets/flis. Det sier seg selv at det vil skalere heller dårlig dersom man bruker store løvtrær som energikilde, men det finnes en hel rekke andre planter som bør utforskes nærmere. Biobrensel har en stor fordel i at du kan bruke hele planten, også “avfall” fra skogbruk og matproduksjon (forutsatt at du får fyr på det).
Alle alternative energikilder er mer arbeidsintensive enn fossil energi, det er jo derfor vi ikke brukte dem da vi fikk fri tilgang til kull, olje og gass. I Norge har vi store arealer med kulturlandskap som har falt brakk, som fint kan taes i bruk igjen – ser jeg ut vinduet ser jeg skoger på alle kanter, sammenlikner jeg med bilder fra før krigen lurer jeg på hvor beitemarkene for sauer og kyr har blitt av. Den industrielle revolusjonens utnyttelse av kull reddet de siste flekker urskog fra å bli utradert i rovdrift i mange land og en skikkelig utredning av hvilke områder som kan settes av til dyrkning av celluloserike planter for biobrensel er viktig forarbeide for å forhindre en ny økologisk katastrofe – det ville jo vært synd dersom vi vasket vekk all matjorden og fjernet landjordas karbonreservoarer i overflatehumus.
En av tingene jeg liker så godt med bruk av vedgass som energikilde er hvor lave teknologikravene egentlig er – du kan rulle ut bærekraftige systemer på landsbygda i Afrika.

For å svare på det siste først – hydrogen som energibærer og elektrisk solenergi/kjernekraft som energikilde for “flexfuelløsningene”. Men det vil fortsatt være bedre å plante laveffektive planter for å høste solenergi enn å la store arealer stå tomme fordi man venter på å produsere mange nok solcellepaneler.
Og ja, jeg tar til orde for moderat avskogning i Norge, her gjenoppdyrkning av gammelt kulturlandskap. Jorderosjon forebygger man ved å i utgangspunktet ikke fjerne røttene som holder jorda på plass, og å dyrke planter som er godt egnet til å forebygge jorderosjon. I en annen artikkel har du nevnt præriegress, det finnes ellers andre plantevekster med liknende vekstegenskaper (forskjellige buskplanter, og tør jeg nevne hamp – denne ufortjent forhatte veksten). I tillegg vil man jo utnytte all biomassen som nå er avfall fra annen dyrkning, liknende planene fra forskjellige bioetanol-prosjekt. Og du kan selge fossilgass, fra Gazprom eller hvor du måtte ønske – ja, det er utslippskilder men jeg er pragmatiker.
I praksis skulle jeg regne med at skalaen for biogass fra cellulose kan anslås ut fra hvor gode forhold det er for bioetanol, da det er mye de samme plantene det er snakk om (men omdanning biogass utnytter i prinsippet plantene bedre, så lenge du ikke kjører dem gjennom magen på termitter – 75% er vel det vanlige overslaget som flyter rundt på nettet).

Så vidt jeg kjenner til har det ikke blitt foretatt noen grundige studier av vedgass fra biobrensel i det hele tatt, derfor jeg påpekte at den beste pekepinnen finner man ved å se på studier forberedt for planter til produksjon av bioetanol. 😉