Microsoft Surface Pro 3 vs HP Elite X2

Forleden var jeg i et styremøte der møtedeltakerne satt rundt et bord og noterte (OK, hang på Facebook) på PCer og Macer, som vanlig. Det som var uvanlig, var at av 15 maskiner i rommet var 5 Microsoft Surface Pro 3 eller 4. Dette er selvsagt ikke normalen, men det er likevel et av mange hint om at Surface-serien som en suksess. Salgstallene er etter sigende bra, og det finnes nå en drøss med kloner.

Jeg gikk til anskaffelse av Surface 3 Pro for to og et halvt år siden, og har aldri angret et sekund. Dette er uten tvil den beste og nyttigste bærbare jeg har eid,  og med unntak av en knust skjerm (som skyldtes at jeg lånte den bort til et barn i et ubetenksomt øyeblikk) og en periode da en Windows-oppdatering førte til wifi-problemer har jeg ikke hatt noen vesentlige problemer med maskinen.
Den fortsetter å starte opp på et blunk, og er like kjapp som da jeg kjøpte den. Windows 10 er i så måte et enormt fremskritt sammenlignet med versjonene som i sin tid fikk meg til å droppe Microsoft-produkter. Som nettbrett-erstatning fungerer den utmerket (nok en gang var Windows 10 et stort løft), og har gjort meg til en svoren tilhenger av touchskjermer på bærbare. (Mac-folk, dere aner ikke hva dere går glipp av! 🙂
Når det er sagt, er det selvsagt noen ting ved Surface jeg irriterer meg over. Først og fremst den korte batterilevetiden. Selv i offline-strømsparemodus klarer jeg ikke å skvise mer enn 5-6 timer ut av maskinen, noe som gjør meg avhengig av lading på lange reisedager. Tastaturet er generelt godt, men gir litt etter når jeg taster for fullt. Og alt som skal til for å gjøre maskinen glovarm (denne modellen har Intel i5-prosessor) er YouTube i fullskjerm.

Så da jeg fikk tilbud om å teste HPs siste Surface-klon, Elite X2, grep jeg anledningen til å prøve et alternativ. For et par uker siden kom den i hus, og siden er den bl.a. brukt som reisefølge på en tur til USA. Om du syns HPen er påfallende lik Surface er det poenget – Microsoft har oppfordret produsenter til å lage maskiner i “Surface-segmentet”. Det tar imidlertid ikke lang tid før man merker seg visuelle forskjeller.

For det første er Elite X2 litt større (selv om vekten er den samme). Knapper og lydutgang har en annen plassering, og istedenfor Microsofts proprietære magnetlader (basert på samme prinsipp som Apples elskede og savnede Magsafe) bruker X2 USB-C. Ryggstøtten har også et annet design, og allerede her kan jeg konstatere at vi snakker om en forbedring.

Ikke bare gir bøyleformen bedre grep når skjermen skal brukes som brett eller festes til f.eks. et kne når man skriver i en stol med beina i kors (noe Surface-maskiner egner seg mye bedre til enn vanlige bærbare), men man unngår også den uheldige bruken av en tapestripe som løsner, slik Microsoft gjorde på Surface 3. Det påvirker ikke maskinens ytelse, men det ser ikke pent ut på en maskin som gjennomgående er lekkert designet.
Tastaturet ser også annerledes ut. Det er litt tykkere og har en metallisk overflate. Når man tar det i bruk er det ingen svikt å snakke om når man taster, og jeg oppnår både større hastighet og bedre presisjon. Det gleder en skribent, selvsagt. Jeg merker meg imidlertid et problem andre anmeldere har klaget på: Når tastaturet festes til maskinen, tar det noen sekunder før det registreres. Ikke mer enn at man lever godt med det, men merkbart tregere enn Surface.
Elite X2 bruker Intels Core M7-prosessor og har derfor ingen vifte. Jeg er alltid på jakt etter lydløse maskiner, og stillere enn dette blir det ikke. Forskjellen handler om mer enn støy, forøvrig. Begge maskinene bruker SSD-disker, så viften er den eneste bevegelige delen som kan slites ut over tid. Skal man dømme etter den slurende lyden jeg hører fra Surface-viften nå, ligger nok ikke dette altfor langt unna i tid.
Core M7-prosessoren hevder seg også godt mot en tre år gammel i5, som rimelig kan være. En av de tyngre jobbene jeg gjør PC er å konvertere rådata fra mitt Richoh Theta 360-kamera til 360-video. X2 brukte 1 minutt og 58 sekunder på å konvertere en 118 megabytes fil, mens Surface brukte 3:41. I rettferdighetens navn skal det sies at Surface 4 nok ville håndtere dette betydelig raskere. Men det viser uansett at X2 ikke er noen sinke.
Surface-hybrider er generelt ikke kjent for lang batterlilevetid, og X2 ender derfor heller ikke opp med superhøy score. Med tanke på hvor lett Surface 3 går varm overrasker det sikkert ikke at X2 kommer best ut, og ifølge andre tester slår den også Surface 4. Et par-tre andre forskjeller i favør X2: Den har fingeravtrykksbasert pålogging, noe min eldre Surface-modell mangler. I tillegg har den plass for SIM-kort og business-programvare fra HP (ikke testet).

I X2s disfavør må noteres lavere skjermoppløsning, 1920×1280 versus 2160×1440. En slk forskjell i antall pixels på to like store skjermer gir ikke merkbart større skarphet, men setter man dem side ved side kommer Surface-skjermen bedre ut. Lyden er også merkbart svakere og mindre fyldig på X2, noe som er overraskende med tanke på at lydinnmaten er merket Bang & Olufsen.
Prismessig blir det hipp som happ for en privatbruker. En Surface 4 med noenlunde tilsvarende spesifikasjoner (Intels nye i5) koster en tusenlapp mindre, men til gjengjeld er ikke tastaturet inkludert i prisen. Vil man unngå viftestøy på Surface 4 kan man eventuelt gå for en ny versjon med den noe svakere Core M3-prosessoren. Uansett ender man fort opp rundt 10 000 kroner for en basismodell, vi snakker altså ikke billigsegmentet her.
Skulle jeg velge en bærbar idag, ville bøylestøtten, tastaturet og manglende vifte ha gjort utslaget for meg. Det ville ha blitt HP Elite X2.