I en nostalgisk kronikk i gårdagens Aftenposten skriver kulturforsker Bård Kleppe strålende om videosjappas triste endelikt. Skal man dømme etter responsen i kommentarfeltet, treffer han virkelig godt med sin beskrivelse av de små lokalene land og strand rundt hvor man kunne få seg en pølse mens man leide seg “Kellys Helter” og en Moviebox.
Om det er noe sted jeg ikke her helt enig, så må det være i konklusjonen. Her sammenlignes nemlig bokhandelens situasjon med videosjappas slik: “[videobransjen] renner ikke ned dørene hos kulturministeren og ber henne lage en lov som ivaretar videosjappa som møtested eller videosjappa som kulturinstitusjon. Det kunne gjort de gjort, for deres argumenter ville vært gode, men de gjør det ikke. For folk er forskjellige.”
Bjørnsons båre fraktes gjennom København i mai 1910. Vanskelig tenke seg tilsvarende folkelig respons på en nålevende norsk forfatters bortgang. Fotograf: Julius Aagard
Vel, ja. Jeg tror i grunnen kulturforskeren kjenner den viktigste årsaken til at videobransjen lot den strategien ligge. Det er ikke akkurat noen statshemmelighet at bokhandelen vasser i noe som videosjappa aldri fikk mye av, nemlig kulturell kapital. Så i den forstand er folk forskjellige, forsåvidt. Noen dyr er likere enn andre og alt det der.
En bokhandler representerer ikke bare den femhundreårige tradisjonen fra Gutenberg, men er også uløselig knyttet til forfatternes og bokas betydning for nasjonsbygging og språkutvikling her til lands. Bjørnson og kampen for norsk selvstendighet. Ibsen, vår første globale kulturkjendis. Hamsun og hjemkjøpet av rettigheter til Norge i 1925. Kort sagt: Forfattere (og via dem bokhandelen) spilte en rolle i første halvdel av 1900-tallets Norge som vanskelig å fatte idag. Jamfør det forbløffende fotografiet over.
Sammenlign så dette med videosjappa, som først ble vanlig i Norge på 1980-tallet. Ikke bare en nykomling, men for sikkerhets skyld en utenlandsk sådan. Joda, videosjappa hadde lokale eiere og var en viktig arena i nabolaget, men konseptet var amerikansk og det var stort sett filmene også. Norsk kulturpolitikk handler om å støtte lokale kulturuttrykk, noe som gjør det vanskelig å se for seg en videosjappelov på linje med bokloven Kleppe nevner.
En viktig forskjell i bruksmønster bestyrker også dette. Mens voksne nordmenn gjerne ser udubbet amerikansk film og lytter til musikk sunget på engelsk, foretrekker de fremdeles i overveiende grad å lese sine bøker på norsk. Det betyr at det aller meste av litteraturen som selges her til lands, går via et fåtall store forlag og bokhandlerkjedene de eier. Debatten om “vertikal integrasjon” understreker dette poenget: bokbransjen har rett og slett en ganske annen markedskontroll enn videobransjen.
Mens videobransjen sto maktesløs overfor nettsalg av DVDer, ulovlig fildeling og lovlig nedlasting og strømming, har forlagene kunnet velge å skynde seg langsomt på det digitale området – blant annet for å beskytte de store investeringene de har gjort i bokhandler. Når Kleppe skriver at “bokhandlere kan bli overflødige når folk innser at også bøker kan lastes ned på samme måte”, gjør han opp regning uten vert. Den som forvalter rettighetene, har makta.
Dermed er det ikke sagt at ikke digital vekst etterhvert vil skvise mange papirbokhandlere ut av markedet, slik det har skjedd i plate- og videobransjen. Men vi ser allerede nå at går mye langsommere enn hva tilfellet er i f.eks. USA, som har mer uregulert og mindre sentralisert bokmarked enn Norge. Over dammen er ebokandelen av det samlede bokmarkedet et sted mellom 15% og 20% – i Norge rundt prosenten.
I veldig optimistiske stunder tror jeg at vi kan havne på amerikanske tall om en ti års tid. Så kommer jeg på at bokloven skal vedtas av Stortinget, og vet at den kan bli et redskap for utsettelse av digitaliseringen med mange år. Det blir fortsatt mye Kindle-lesing på meg framover, med andre ord. 🙂
23/02/2013 at 20:39
Takk for gode ord og fin nyansering av en kronikk som selvsagt var spissformulert. Som du påpeker har bøkene og bokhandlerne en langt tyngre historie og kulturell kapital enn hva videosjappene noen gang fikk. Poenget mitt er først og fremst at bokbransjen og andre som reprensterer de kulturformer som oss “dannede” mennesker liker, benytter mye av den samme retorikken som videosjappene kunne brukt. Et møtested, som har litteratur i ordet og som serverer lyn leverpostei, bærer diskursivt i seg en langt større godhet enn hva de harry videosjappene gjør. Bokhandlere har likevel kanskje ikke så mye større verdi for et lokalsamfunn enn det videosjappene hadde?
23/02/2013 at 21:18
@Bård: Så hyggelig at du tok deg tid til å svare! Vi er nok i grunnen veldig enige her. For eksempel hører jeg til dem som mener bokhandlernes rolle som kulturformidler og møteplass idag er sterkt overvurdert. Så lenge min erfaring med bokhandlere er såpass dårlig og bransjen selv er uvillig til å hoste opp tall som støtter deres syn, ser jeg ingen grunn til å skifte mening.
I løpet av de ti årene jeg var kulturpolitisk aktiv (satt i styret i NFF og NBF, bl.a.) kom jeg til at bransjens kulturelle kapital var blitt en svøpe. Jeg ble slått av den manglende interessen for å revurdere standpunkter i møtet med en ny virkelighet, og en manglende vilje til å begrunne standpunkter med empiri fra f.eks. kulturforskning.
I mine øyne er rotårsaken til den intellektuelle slappheten som fører til at alle kronikker om bokloven ender opp med å høres helt like ut, bokbransjens grunnleggende trygghet på sin tradisjonelle rolle som kulturens og språkets forsvarere.
But it takes two to tango. Så lenge vi har et Storting fullt av politikere med begrenset interesse for og kunnskap om kulturfeltet (har hatt sjokkerende samtaler med medlemmer av Kulturkomiteen, for å si det slik), møter bransjen minimal motstand fra dem som sitter på pengesekken. I lengden tror jeg bokbransjen har alt å tape på det.
Den sliter allerede med forgubbing, og kulturkonservatismen som blir den naturlige følgen av å leve på gammel kulturkapital virker ikke akkurat forlokkende på de smarteste og mest innovative ungdommene.
24/02/2013 at 08:44
Sitat: Når Kleppe skriver at “bokhandlere kan bli overflødige når folk innser at også bøker kan lastes ned på samme måte”, gjør han opp regning uten vert. Den som forvalter rettighetene, har makta.
Hva hjelper det med rettigheter for noen hvis andre tar seg til rette?
Og piratkopiering av bøker har allerede begynt. Kvaliteten kan være så-som-så. Det var vel derfor piratkopiering av kassetter aldri helt tok av?
Men vi kan vel forvente at kvaliteten på ulovlige kopier vil bedre seg i tiden fremover?
24/02/2013 at 09:05
@Rune: Svaret på det er jo å stramme inn lovverket og øke overvåkningen, som det legges opp til i den reviderte versjonen av Åndsverkloven. Foreløpig har norske fildelere i praksis kunnet føle seg så sikre på ikke å bli tatt at de ikke har trengt bekymre seg. Det vil antagelig endre seg fra neste år av.
Strengere lovverk vil med nødvendighet utløse det teknologiske våpenkappløpet vi har sett i andre land som iverksetter slike tiltak: sperring av nettsteder fører til økt bruk av proxyer (som man ser i UK nå), sporing av IP-adresser gjør brukerne oppmerksomme på Tor-prosjektet osv.
Men slik jeg tolker regjeringen er ikke hensikten med den nye strategien å hindre alle i å fildele ulovlig, bare gjøre det så plundrete og risikabelt at et flertall av “vanlige” databrukere ikke gidder eller våger. Denne postingen av Gisle Hannemyr tyder på at strategien kan ha noe for seg.
For at folk flest skal fortsette å bruke det stadig større utvalget av lovlige tilbud, må det imidlertid skje noe med prisen. Og det er der den norske bokbransjen har sitt store problem: ebøker er stort sett svinedyre. Kjøp tre norske ebøker, og du har brukt like mye penger som på et års Netflix-abonnement, fex.
Fordelen bokbransjen har fremfor fex platebransjen er at ebokmarkedet og den ulovlige fildelingen så langt er svært lite. Har ikke funnet noen forskning på dette, men basert på egne stikkprøver de senere årene ser det ut som antall ulovlige norske ebøker (inklusive lydbøker) på Pirate Bay holder seg på et lavt nivå. Direkte sammenligninger med fex USA blir dermed lite fruktbare…
04/03/2013 at 10:42
Du skriver at “[s]å kommer jeg på at bokloven skal vedtas av Stortinget, og vet at den kan bli et redskap for utsettelse av digitaliseringen med mange år.”
Hva er det konkret du frykter med Bokloven?
04/03/2013 at 10:54
@Rune: Google navnet mitt og ‘bokloven’, så ser du hva jeg konkret frykter ved bokloven.