Midtveis i sommerferien 2012 gjorde ansatte på Naturhistorisk Museum i Oslo noe så uvanlig som gå ut med en pressemelding og etterlyse en meteoritt som falt ned over Grefsen i Oslo i vår. Meteoritten ble sist sett sammen med Knut Jørgen Røed Ødegaard på TV 30. april, og det var rimelig å anta at han fremdeles hadde den i sin besittelse. Det viste seg å være riktig: etter litt frem og tilbake kom det for en dag at Røed Ødegaard hadde kjøpt steinen fra de opprinnelige finnerne.

Hva mer var: han hadde ingen planer om å overlate steinen til Naturhistorisk – isteden uttalte hans kone og forretningspartner Anne Mette Sannes at museet allerede hadde bitene av meteoritten de trengte, og at det heller var andre museer i Norge som burde ha den i sin utstilling. Siden Ødegaard/Sannes etter norsk lov er i sin fulle rett til å kjøpe meteoritter som finnes i Norge og skalte og valte med dem som de vil, sa massemediene seg fornøyd med saken og gikk videre til neste sommeragurk.
Men det gjorde ikke det norske fagmiljøet. Blant dem som har meteoritter som forskningsfelt (og det har altså ikke Røed Ødegaard – han er i likhet med undertegnede ikke forsker, men en astrofysikkutdannet som livnærer seg som formidler og foreleser) er frustrasjonen over denne utviklingen dyp. Ikke bare mister Naturhistorisk Museum tilgang til det vesentligste av det største meteorittfallet i Norge på hundre år, men i skrivende stund tyder mye på at situasjonen med Grefsen-meteoritten kan bli normalen fremover.
I alle fall om man skal dømme etter den nasjonale jakten på meteoritter som Røed Ødegaard/Sannes ser ut til ha startet, eksemplifisert ved disse sakene fra de siste ukene. Under mer normale forhold hadde dette vært en fornuftig arbeidsdeling. Med sin popularitet og høye medieprofil har Ødegaard et utgangspunkt for å organisere leting etter meteoritter som aldri vil kunne matches av et forskningsmiljø som blant mye annet må bruke tiden sin på å forske. Og astrofysikerbakgrunnen burde borge for at eventuelle funn blir behandlet med nødvendig forsiktighet.
Alt dette er av imidlertid av høyst begrenset interesse, om meteorittene som finnes ikke havner i hendene på forskere. Det er vel og bra at steiner fra verdensrommet brukes som hjelpemidler under formidling – jeg vet av erfaring hvor fascinerte unger kan bli når de får holde en gjenstand som har vært der oppe før den styrtet glødende gjennom atmosfæren. Men først og sist er metoritter viktige som forskningsobjekter, og det er derfor synd og skam at et dårlig samarbeidsklima skal ødelegge for dette.
Man skal ha bodd under en stein for ikke å ha merket seg det dårlige forholdet mellom Knut Jørgen Røed Ødegaard og brorparten av forskningsmiljøet han en gang var en del av. Det har liten interesse å gå inn i den mangeårige konflikten her, utover å påpeke at den selvsagt er mye mer kompleks enn det “smålige forskere er misunnelige på populær kollega”-bildet som gjerne presenteres i tabloidene. Den er mao av det slaget som ikke lar seg løse over en kopp kaffe, og vi må anta at det kommer til å fortsette å være slik.
For meg er det åpenbart at det ikke bare er Naturhistorisk Museum og forskerne her som er i en knipe – det er også Knut Jørgen Røed Ødegaard. For selv om han er i sin fulle juridiske rett til å gjøre som han vil med meteorittene han kjøper, ser han i Grefsen-saken ut som en kommersiell aktør som handler i strid med forskernes ønsker og som i tillegg utser seg til å være en slags overkurator for norske museer. For en som lever av å formidle vitenskap burde det være et dilemma, for å si det mildt.
Samrøret setter også pressen i en kinkig situasjon: dekker avisene forskning eller er de delaktige i kommersiell meteorittjakt når de skriver om dette fra nå av? Ingen eksemplifiserer dette problemet bedre enn NRK, som har knyttet Røed Ødegaard til seg som fast skribent på nrk.no. Det sies intet på nettstedet om hva slags forhold Røed Ødegaard har til kanalen, men det ligger under domenet blogg.nrk.no som ser ut til å være forbeholdt NRKs egne ansatte og diverse NRK-prosjekter.
Dermed ser det temmelig uprofesjonelt ut når Røed Ødegaard konsekvent bruker NRK-bloggen til å lenke til sine egne nettbutikker – jeg trodde det fantes regler for slikt i statskanalen. Og når NRK-ansatte Agnes Moxnes tar ham i glødende forsvar i forbindelse med meteoritt-saken, skylder hun vel å gjøre sine lesere oppmerksom på at mannen hun forsvarer er en nrk.no-kollega. Eller kanskje ikke. Gud vet – uryddig er det under alle omstendigheter.
Nok om det: poenget er at vi trenger en permanent løsning på dette problemet. Jeg mener den beste løsningen ville være en lov lik den man har i Danmark, der bergarter og mineraler (inklusive meteoritter) av stor nasjonal betydning først må tilbys de relevante forskningsinstitusjonene. Vi trenger altså et geologiens motstykke til §12 i Lov om Fortidsminner, som spesifikt sikrer at “løse kulturminner” som våpen, mynter osv havner i det offentliges hender.
Kall den gjerne “Lex Ødegaard”, så får loven også den medieoppmerksomheten den fortjener.