Vi er alltid på jakt etter nye ting å gjøre i familien, og endelig bød anledningen seg til å prøve geocaching. Intet er som en stille og sommerlig Kristi Himmelfartsdag i byen for å inspirere poden til å bli med på skattejakt, for å si det slik. Hva det hele dreier seg om uttrykkes godt på geocaching.no, som sier følgende om fenomenet:

Geocaching er naturopplevelser, skattejakt og teknologi. Vi har gjemt over 3300 skatter – vi kaller det “turbokser” – rundt omkring i Norge. Ved hjelp av GPS-mottaker og internett skal du finne disse turboksene. Geocaching driver du med i ditt eget tempo. Alene eller sammen med familie og venner. Det er over 2000 aktive geocachere i Norge.

Alt du trenger for å komme igang med geocaching er en brukerkonto på geocaching.com og en dings med GPS, som mest sannsynlig er smartfonen din. Det finnes geocaching-apps til alle slags smarttelefoner (det må det jo, når det finnes to-tre til min Nokia N900), og de fungerer slik at de plotter inn geocacher og din posisjon på et kart, og så er det bare å navigere seg fram ved å bruke kartet eller en kompassfunksjon. I en storby som Oslo er det nok å ta av, som kartet nedenfor viser, men geocacher finnes overalt i vårt langstrakte.

Skjermdumpen over viser geocacher i vårt nærområde i Oslo. Cacher med smilefjes er de vi har funnet. 🙂

Siden en typisk telefon-GPS ikke oppnår høyere presisisjon enn 5-10 meter, er det som regel ikke nok å bare gå til din posisjon overlapper cachens. Cacher i bystrøk er dessuten godt gjemt for ikke å bli ødelagt eller fjernet, så hintet til den som laget cachen kommer ofte godt med. Å lete etter cachen når du har kommet fram er mye av moroa, men står du helt fast kan du også lese loggen som er knyttet til hver cache – enten på geocaching.com eller via appen.

Alt man trenger for å geocache: en smartfon og eventyrlyst. Og eventuelt en sparkesykkel.

Når cachen vel er funnet, bør du skrive ditt geocaching-nick på lappen eller i boka som ligger i den. Er det en stor cache, som den over, kan den inneholde ulike gjenstander som du kan bytte mot en gjenstand du selv har med. Dette siste er det som gjør geocaching moro for unger, selvsagt. Den aller første cachen vi åpnet hadde en såkalt “Travel Bug”, en gjenstand som skal legges i en etterfølgende cache istedenfor å bli med hjem. Så fin som denne bugen var, var det litt vanskelig for poden å godta. 🙂

Det er selvsagt svært mye mer å skrive om dette fenomenet, som har utviklet seg til en infrastruktur for et bredt spekter og spill og aktiviteter det siste tiåret. Her kan jeg bare anbefale å lese den norske og engelske artikkelen på Wikipedia. Vi kommer i alle fall til å fortsette med dette, og jeg konstaterer at Nordmarka er full av cacher. Det kan gi sommerens turer en ekstra piff, for å si det mildt.
Og ja, det glemte jeg nesten i farten: geocachingnicket vårt er thenewths 🙂