Selv om fremtidstenkning generelt ikke handler om å lage spådommer, faller vi alle for fristelsen av og til. Og når spådommene kommer fra Thomas Alva Edison blir de mer interessante enn ellers, ganske enkelt fordi Edison som sin tids ledende oppfinner og teknologiutvikler hadde en mer solid bakgrunn for egne meninger enn omtrent alle andre i samtiden. I 1911 var Edison travelt opptatt med å fortelle om hvordan han så for seg verden om 100 år, som i dette intervjuet. National Geographic har samlet flere av spådommene hans, og resultatet er lista under:
Papirbøker vil bli erstattet av nikkelbøker. Edison mente at den beste erstatningen for papir ville være tynnvalset nikkel: “a book two inches thick will contain forty thousand pages, the equivalent of a hundred volumes; six inches in aggregate thickness, it would suffice for all the contents of the Encyclopedia Britannica. And each volume would weigh less than a pound.” Den minst treffsikre av spådommene, dette. Katoderørskjermen var oppfunnet i 1911, men Edison så åpenbart ikke noe potensiale for å bruke den eller fremtidige skjermer til å vise tekst.
Jern vil erstatte tre i møblement. “The house of the next century will be furnished from basement to attic with steel, at a sixth of the present cost — of steel so light that it will be as easy to move a sideboard as it is today to lift a drawing room chair.” Ikke helt heldig, denne heller. En gjennomgang av IKEA-katalogen viser at tre i forskjellige varianter fremdeles er umåtelig populært.
Armert betong blir det vanligste byggematerialet. Edison mente at følgende ville være et faktum før 1941: “all construction will be of reenforced concrete, from the finest mansions to the tallest skyscrapers.” Selv om betonghus er blitt en selvsagt del av bybildet, lever hus av tre og murstein i beste velgående. Og moderne skyskrapere er i stor grad glass- og metallkonstruksjoner.

“The Wizard of Menlo Park”
fortjener tilnavnet sitt av flere årsaker

Gull blir like billig som jern. “The day is near when bars of [gold] will be as common and as cheap as bars of iron or blocks of steel. We are already on the verge of discovering the secret of transmuting metals, which are all substantially the same in matter, though combined in different proportions. In the magical days to come there is no reason why our great liners should not be of solid gold from stem to stern; why we should not ride in golden taxicabs, or substituted gold for steel in our drawing room suites.” Det mest forbløffende med gull-uttalelsen er at Edison så for seg at det myke metallet skulle brukes i biler og skip. Ellers fikk han rett i at kjernefysisk transmutasjon av metaller gjør det mulig å lage gull, slik alkymistene drømte om. Problemet er at det er mye dyrere å lage det på denne måten, enn å grave det opp av bakken. Så se lenge etter gulltaxiene, med andre ord.
Raske og store fly vil være en vanlig langtransportform. “[The traveler of the future]will fly through the air, swifter than any swallow, at a speed of two hundred miles an hour, in colossal machines, which will enable him to breakfast in London, transact business in Paris and eat his luncheon in Cheapside.” Med unntak av hastigheten, som er en faktor tre for lav, er dette godt sett i en tid da få trodde at aeroplanet ville bli noe mer enn en kuriositet for de rikeste.
Elektriske tog vil erstatte damplokomotivet. Som i tilfellet fly over var dette ikke en selvskreven forutsigelse i 1911, og damplokomotivet holdt stillingen i mange, mange tiår etterpå (i Kina ble de siste faset ut i 2005). Edison ser også for seg at de vil bli drevet med elektrisitet fra vannkraftverk, en idé norske togreisende kan nikke gjenkjennende til.
Maskiner overtar kroppsarbeid: [machinery] will make the parts of things and put them together, instead of merely making the parts of things for human hands to put together. En god beskrivelse av dagens industriroboter, dette.
Telefoner blir mye smartere: [telephones will] shout out proper names, or whisper the quotations from the drug market. Det finnes sikkert en smartfon-app som gjør akkurat dette. Om ikke det gjør det, er du hermed utfordret til å innfri Edisons spådom!
Teknologi vil utrydde fattigdommen. “There will be no poverty in the world a hundred years from now. Poverty was for a world that used only its hands. Now that men have begun to use their brains, poverty is decreasing.” Det er ingen tvil om at den globale fattigdommen er sterkt redusert de siste tiårene (jfr denne rapporten fra Brookings Institution), og at reduksjonen også skyldes at “men have begun to use their brains”. Men vi er minst én milliard jordboere unna Edisons mål, og man kan spørre seg om vi noensinne kommer til å leve i en fattigdomsfri verden.
Våpenteknologi vil gi oss verdensfred. “[T]he piling up of armaments [will] bring universal revolution or universal peace before there can be more than one great war.” Nå vet vi at dette ble sagt tre år før krigen som nettopp fikk tilnavnet “The Great” i USA. Men i et lengre perspektiv har vi i det minste ett konkret eksempel på at opphoping av våpenteknologi kan hindre krig, navnlig den tredje verdenskrigen mellom USA og Sovjet som aldri kom – blant annet fordi begge land hadde enorme lagre av atomvåpen.
Landbruket vil bli transformert av teknologi. “[I]n place of the present farmer will come a shrewd businessman who will be at once a soil-chemist, a botanist, and an economist.” Det var en dristig påstand i en tid da bønder utgjorde over 35% av arbeidsstokken i USA, og rundt 40% av befolkningen bodde på nesten 6 millioner gårder. Og av alle Edisons spådommer, er det den som på mange måter treffer best.
Så hva kan vi lære av denne lille øvelsen? Først og fremst at et pinnsvin (i betydningen spesialist) av og til kan treffe vel så bra som en rev (i betydningen generalist).