Etter fem uker i indre eksil som følge av totalrenovering av bad og toalett i borettslaget, er det bare rimelig at dyra føler en viss frustrasjon. Ikke har de kunnet gå ut (det er altfor mye trafikk noen sekunders spasertur unna, i tillegg til at bakgården myldrer av det en nabo illevarslende omtaler som “ælvekatter”), og leiligheten vi disponerer i noen dager til er 30 % mindre enn hva vi er vant til.
Det eneste som kan gjøre tjeneste som et noenlunde stabilt katteterritorium er toppen av skap og kjøleskap, som følgelig okkuperes ofte. Legg til en seksåring og to voksne som også begynner å bli veldig lei av være borte fra alt det kjente, og vi får katter som ser ut som Linus over. Det skal bli en sann fryd for alle involverte å se to haler forsvinne over balkongkanten og ut i den sommergrønne Tøyenparken om en håndfull dager…
28/06/2010 at 21:44
Det ansiktsuttrykket der kjenner vi. Det oser frustrasjon lang vei. Kan hende de blir helt satt ut av å komme hjem. Lille My gikk rundt og skrek en hel dag da vi flytta sist. Helt til ungene bar henne fra rom til rom og hun så alle de kjente, kjære tingene “sine” igjen. Dog i pappesker mye, men katta ble veldig glad og ga ikke fra seg så mye som et mjau etter det. 😀
28/06/2010 at 21:50
@Anita: Jeg er forberedt på at det kan bli litt rare reaksjoner når vi endelig er tilbake på hjemmebasen, ja. Ikke minst fordi vi jo har gjort alt som skal gjøres i forbindelse med en flytting, unntatt å flytte. Alle eiendeler står stablet høyt på det ene rommet som ikke berøres av oppussingen, fortrinnsvis i pappkasser og poser.
Så det vil gå flere dager med utpakking og rydding og vasking før ting blir i nærheten av normale igjen. Godt Ada og Linus har sine vante territorier i buskaset i nabolaget, sier jeg bare. Sist vi var innom borettslaget, lå buskene der de skulle. 😉
29/06/2010 at 17:20
Hvordan får dere i det hele tatt til å holde kattene innendørs uten at de går fra konseptene, når de jo er vant til å være ute ganske mye (så vidt jeg har forstått)? Karsten P. her i huset blir umulig hvis han ikke blir sluppet ut jevnlig. Han er dog over 11 år gammel nå, og har vært utekatt (dvs får være ute når han vil) nesten hele livet. Mulig at Linus og Ada takler påtvungen innetilværelse litt bedre siden de har hverandre å leke med…?
29/06/2010 at 18:39
@Kjell: De har ikke hatt noen lett periode, men har beholdt sine konsepter tross alt. I sommerhalvåret er dyra vant til å komme og gå nesten som de vil, så årsaken til at de tross alt har klart seg gjennom det som er den aller, aller beste perioden for utekatter er vel at de er to – de lekeslåss stadig og får mye ut på den måten – og at de er fire år og ikke elleve. Katter er jo notoriske vanedyr, og det blir vel ikke bedre med alderen, vel? 😉