Norsk Kulturråd, som er ansvarlig for innkjøpsordningene som er så viktige for norsk litteratur, har nå sluppet en rapport om ebøker og leseplater som er nyttig lesning for de fleste som er interessert i feltet. Forfatter er Morten Harry Olsen, som har snakket med en lang rekke aktører (inklusive undertegnede), og som tydeligvis har gjort endel research det hittil har vært gjort lite av på dette feltet.
Her får vi f.eks. vite omtrent hvor mange leseplater digitalbok.no har solgt (1000 da undersøkelsen ble gjort, man regner med å selge 9500 romaner i løpet av -09), og de økonomiske og tekniske rammebetingelsene for Bokbasen, som antagelig blir landets største ebokhandel utpå nyåret. Selvsagt inneholder rapporten en gjennomgang av Kulturrådets litterturtiltak, og mye av den tilgjengelige teknologien på markedet.
Såvidt jeg kan se virker det som om Olsen har fått med seg hovedtrekkene i markedet. Enkelte vil antagelig mene at hans oppsummerende scenarier for det norske ebokmarkedet de kommende tiårene er for pessimistiske. Blant annet mener han at det vil ta tre-fire år for eboka å nå en markedsandel på 5 %, og at en markedsandel opp mot 50 % ikke vil nås før henimot 2035 (s. 52).
Jeg har faktisk ingen problemer med denne vurderingen. Etter to år med Kindle har ebøker 1,8 % av det amerikanske markedet, så Olsens ekstrapolering er helt rimelig. Jeg har lenge ment at suksesskriteriet for eboka ikke er at den erstatter alle papirbøker, men at den blir utgangspunktet for en lønnsom nisje i bokmarkedet.
Den delen som burde vekke debatt, er oppsummeringen av bibliotekets rolle på side 53 og 54. Der står det blant annet følgende under headingen “Norsk Kulturråd mener det er viktig at”:
- e‐boka inntil videre også må utgis som papirbok innenfor samme år
- IO‐bøkene og andre bibliotekeksemplarer har samme DRM og utlånsbegrensninger
- bibliotekfilene er selvdestruerende idet utlånstiden går ut
- en e‐bok som meldes til innkjøpsordningene, må være nyskrevet og ikke tidligere utgitt i papirversjon; at den originale førsteutgaven skiller seg ettersporbart fra senere utgaver, og at det innføres sikre rutiner for at det skjer; og at det blir belyst om plagiatprogrammer som benyttes i undervisningssektoren eller andre tekniske løsninger kan bidra til dette
Punktene om hvorvidt bibliotek-DRM bør være strengere enn kommersiell DRM, og også kunne romme informasjon om lånerne, er utfordrende nok til at de burde få noen hver til å våkne. Kjør debatt, biblioteksektoren.
13/11/2009 at 17:36
For min egen del har Amazon stor skyld i at ebøker ikke har større markedsandel. Betraktelig stor mengde av bøker jeg er interessert i å kjøpe (fra Amazon) koster i flere tilfeller MINDRE i papirutgave enn DRM-beskyttet digitalutgave.
Dette er en uholdbar situasjon og det bør åpne opp muligheten for konkurrenter på markedet. Jeg er absolutt ikke villig til å betale mer for en dårligere vare som har ekstreme restriksjoner.
Kodenavn Hunter: Dobbeltspill koster 249,- på Digitalbok.no og koster 305,- på Tanum.no i papirutgave.
Jeg er enig at det vil ta lang tid før ebøker blir mer brukt, det vil ta ektra lang tid fordi bokbransjen motstiller seg denne utviklingen.
Her er det flere som bør få opp øynene for det enorme potensialet som faktisk ligger i digital distribusjon og forbruk av bøker – Bransjen gjør seg selv en meget stor bjørnetjeneste.
Dette er et stort tap, det er til slutt samfunnet og individene som er de store taperene. Bransjen selv går glipp av inntektsmuligheter, men kan ikke se at målet er å tjene penger?
14/11/2009 at 13:01
Det er 25 år til 2035. Det er veeeldig lenge. Gitt at ebøker allerede med dagens tilgjengelige teknologi gir reduserte kostnader, økt lesekomfort, og mulighet for øyeblikkelig kjøp har jeg vondt for å tro at det kan ta mer enn 10 år før pbøker er for spesielt interesserte. Men det var det nok mange som trodde i 2000 også.
14/11/2009 at 13:36
@emod: Problemet med resonnementet ditt er at du ser ut til å forutsette at boka er et spesifikt produkt – fortrinnsvis en tekstbasert sak i lite format (som i praksis er det Kindle er bygd for å distribuere). I realiteten er boka mange tildels svært ulike produkter, tilpasset ulike behov. Det er en grunn til at kokebøker og krimmere blir til i vidt forskjellige redaksjoner…
Når jeg sier at ebøker på leseplater ikke har overtatt fullstendig om 25 år, innebærer ikke det at bransjen forøvrig er analog. Leksikonproduksjon, som i 1990 kunne utgjøre 15 % av bransjens omsetning, er utradert forlengst. Ikke av Kindle, men av Google og Wikipedia. Likeledes tror jeg digitale læremidler vil dominere i 2035, men har minimal tro på at slike læremidler vil være ebøker slik vi definerer dem idag. Og så tror jeg altså at det fortsatt vil eksistere et marked (om enn begrenset) for fysiske bøker – om ikke annet så som synlige gaveprodukter.
14/11/2009 at 16:04
Jeg tolker rapporten fra Kulturrådet slik at den konkluderer med at det fremdeles vil omsettes en betydelig mengde papirbøker i 2035. Jeg mente egentlig ikke å si noe mer enn at det har jeg veldig liten tro på.
Når det gjelder hva som vil leses og omsettes i 2035 er jeg enig med deg i at det nok vil skje større endringer enn at satsfilen for papirboka oversettes til epub. Jeg tror nok likevel at det vil skje mindre endringer innen skjønnlitteratur (som er kjerneområdet for IO) enn for læremidler, leksika, telefonkataloger, nyheter og lovsamlinger (med mindre man mener at Funcom er dagens Dickens).
16/11/2009 at 15:57
Jeg har ingen problemer med å se for meg læremidler som ebøker. Ikke i en kindle, det er jeg enig i. Que, fra Plastic Logic, derimot virker på meg som et perfekt startprodukt for hvordan en digital faglitterær leseplate kan se ut.
Jeg håper den kommer i internasjonal versjon snart (sammen med Nook). Med Que og Nook ser jeg ikke for meg at jeg kommer til å trenge papirbøker mer.
Ingen av dem er perfekte, men i min mening er Que og Nook de som viser vei i riktig retning – på papiret hvertfall ;=)
16/11/2009 at 16:45
Eirik nevnte at boka er et mangeartet produkt tilpasset forskjellige behov.
Jeg gleder meg til folk flest får opp øynene for at lesebrett faktisk kan øke lesbarheten.
Jeg kjenner togpendlere som har fontstørrelse som et viktig kriterium for kjøp av pocketbøker, men lav vekt og klar, lesbar font henger dessverre sjelden sammen.
På nett kommenteres det at amerikanske godt voksne lesere har begynt å få opp øynene (bokstavlig talt!) for lesebrettene. Nå kan de velge fonten selv og få et mye bedre utvalg i bøker enn de er vant til.
Og det ville være supergreit for svaksynte også. For ikke å snakke om blinde hvis de holder ut maskinlesestemmen til Kindle og ikke alle utgiverne skrur av muligheten.
16/11/2009 at 17:28
@Niki: Ingen tvil om at leseplaten øker lesbarheten og endatil lesegleden for mange. Snakket nettopp med en bibliotekar som kunne fortelle om en dame på over 80 som hadde falt fullstendig for en Sony Reader (hun syntes ikke engang den var vanskelig å bruke). 🙂
16/11/2009 at 19:19
Interessant – lastet ned pdfen og leste den på flyet fra Berlin til Toronto i går. Et godt poeng med at det etterhvert kan bli veldig vanskelig å definere hva som er en ebok, særlig når det ikke lenger er en papirutgave lenger… Må det nødvendivis være en PDF med DRM på 100-300 sider, med kolofon etc, eller kan det like gjerne være en wiki, en blogg, en samling tekster, etc.
Har forresten brukt iPod Touchen min overaskende mye som leseplate. Har prøvd en cyBook og syntes selvfølgelig det er flott med mer plass, bedre oppløsning etc, men iPoden har jeg alltid i lomma og den tar alt… masse forskjellige applikasjoner, overaskende greit å lese PDFer fordi det er så lett å zoome inn og ut, flytte fram og tilbake etc (GoodReader er utrolig), word dokumenter, websider, … Leste en hel 140 siders lærebok i Hindi som var scannet PDF laget av amerikanske forskningsdepartementet på reisa – fungerte overaskende bra med GoodReader, hadde alltid podden i lomma og når jeg satt på tbanen var det bare å fiske opp og fortsette å lese.
En ting som sikkert er veldig mye mindre relevant for Norge enn mange andre land med flere “utvandrede”, men som er veldig relevant for meg, er den økte tilgjengeligheten for folk som bor utenfor landets grenser. Jeg syntes allerede det er flott å kunne laste ned poddkaster fra NRK (selv om jeg faktisk ender opp med å lytte på fler fra Sveriges radio, bl.a. deres program om nye filmer utrolig bra!). Skulle ønske det var mer mulighet til å se norske TV programmer, og skulle gjerne betalt litt for å laste ned norske filmer (men ikke for mye! 4.99$ for å leie en film i iTunes er perfekt – er jeg i Norge leier jeg uansett for 30 kr på kiosken, jeg kjøper ikke til 200 kr). Og hvis jeg hadde mulighet til å billig kjøpe norske ebøker på nettet ville det være flott (om jeg kunne låne med mitt lånekort fra Hamar bibliotek, even better).
Også noe som er flott for mine framtidige barn, som forhåpentligvis vil beholde forbindelsen med Norge, selv om de blir født og vokser opp mest i utlandet.
Stian
24/11/2009 at 01:44
Hvor fort utviklingen vil gå er avhengig av to ting tror jeg.
Prisen er den viktigste drivkraften. Hvis jeg har rett i at et naturlig prisnivå på en ebok vil ligge på en tredel av papirboka så kan du selv velge plattform – papir eller ebok. I mange år fremover vil det være et valg når det gjelder romaner og “vanlige” bokhandelselgere.
Så tror jeg ikke utviklingen vil være linijær, men gå i sprang – å ekstrapolere fra Amazon/Kindel vil ikke si oss noe. Det andre avgjørende faktoren er utbredelsen av leseplater. Der forventer jeg på et tidspunkt en type Ipod revolusjon som gjør lesedingsen til allemannseie.
Ingen av dagens lesplater er der enda – selv om Nook melder at de er utsolgt før jul.
http://www.publishersweekly.com/article/CA6708303.html?nid=2286&rid=##CustomerId##&source=link
Så er det absolutt mulig med særegne norske regler som vil bremse utviklingen. Faste høye priser på ebøker for eksempel. Det vil effektivt stenge alle nye aktører ute – og jeg har ingen tro på at Gyldendal/Aschehoug/DammCappelen vil være store aktører eller pådrivere i ebokmarkedet.
24/11/2009 at 02:06
En kommentar til min egen forenklede prismodell – et naturlig prisnivå er en tredel av papirboka. I virkeligheten tror jeg vi får differansierte priser. Veldig mye backlist vil være gratis – (det vil være nok en pådriver til å skaffe seg en leseplate) – så tror jeg det vil bli et enormt utvalg av svært billig backlist – mens forlagene nok vil forsøke å ha en relativ høy pris på frontlist. Allerede i dag har forlagene en differanseiert prispolitikk, og mange bøker kommer raskt i paperback. Ebøker tror jeg vil synke enda raskere i pris og siden de aldri blir utsolgt og har et liv også etter Mamut – så bli “mamutprisene” svært lave.