Ilham Hassan stiller et interessant spørsmål i bloggen Hijabbrigaden idag: er KrF rede til å nå ut til muslimske velgere? Hun peker på noe som tidligere undersøkelser har vist, og som KrF selv er fullstendig klar over:

Dersom muslimer skal stemme på det partiet som er mest kompatibel med deres religiøse overbevisning og verdier, vil Krf være et naturlig valg. Det har har seg nemlig slik at mange muslimer er opptatt av saker som kan karakteriseres som partiets kjernsaker, ofte knyttet til verdier: eldrepolitikk, skolepolitikk, familiepolitikk, aktiv dødshjelp og alkoholpoltikk, for å nevne noen.

Hassan konkluderer med at dette selvsagt ikke er aktuelt idag. KrF lever idag opp til navnet som et tvers igjennom kristent – for ikke å si protestantisk – parti. Men slik behøver det ikke alltid å være, noe Dagfinn Høybråten også erkjenner. En sannsynlig konsekvensene av de neste tiårenes forventede demografiske utvikling, er at ikke-protestantiske grupper som kan tenkes å være mer sosialt konservative kommer til å vokse raskere – både som følge av innvandring og fødselstall.

800px-watykan_bazylika_sw_piotra

Peterskirken i Roma. Kilde: Wikipedia

Dette handler ikke bare om muslimer, men også om katolikker, som takket være arbeidsinnvandring fra Øst-Europa antagelig er den nest største gruppen med troende i Norge. Den katolske kirke er langt mer konservativ i verdispørsmål enn den norske statskirken, og derfor er det ikke utenkelig at det er velgere å hente her. Om stat og kirke skiller lag, vil enda flere verdivelgere kunne komme i drift.
Dette kan skape et rom for et sentrumsorientert parti som representerer tradisjon og velkjente verdier i en turbulent fremtid.  Det kan selvsagt ikke hete KrF, og neppe “Religionspartiet”. Men “Verdipartiet” er kanskje en mulighet?