29042009019

Jeg er, som mange kanskje vil vite, ikke en utpreget religiøs mann. Men stilt overfor det som befinner seg bak glass i utstillingen Et Nos Petimus Astra i Galleri Sverdrup i Georg Sverdrups hus hus på Blindern i Oslo (det svarte monsteret av et bibliotek midt på campus) fylles jeg av noe som ikke kan beskrives som annet enn andektighet. Ta eksempelet over fra en av glassmontrene, som er en 1600-tallsutgave av boka Sidereus Nuncius (Stjernenes budbringer på norsk) fra 1610.

Dette er verdens aller første vitenskapelige avhandling basert på observasjoner med et teleskop, i hvilken Galileo Galilei (han vi markerer det internasjonale astronomiåret for, vet du) publiserer resultatet av sine teleskopiske observasjoner av Månen, stjernene og Jupiter, og trekker epokegjørende konklusjoner som følge av det han ser. Moderne astronomi, for ikke å si moderne vitenskap, blir sparket igang av denne boka. Jeg får frysninger på ryggen bare av å skrive om det.

I samme lokale finner du også en utgave av De Nova Stella, hvor Tycho Brahe beskriver en “ny stjerne” eller supernova som ble observert i 1572, og som en gang for alle sprengte det klassiske greske bildet av himmelen som evig og uforanderlig. Like ved kan du ta en titt på Isaac Newtons Philosophiæ Naturalis Principia Mathematica, side om side med Keplers ekstremt tungleste (jeg vet, for jeg har prøvd) forsvarsskrift for Kopernikus’ verdensbilde, Mysterium Cosmographicum.

Boka som inspirerte dem alle, Nikolai Copernicus’ De revolutionibus orbium coelestium, finnes tilgjengelig på en skjerm i lokalet, der du kan klikke deg gjennom sider som er skannet inn av Nasjonalbiblioteket og som senere vil bli gjort tilgjengelig via NBDigital-satsingen. Budskapet er lavmælt, men viktigere enn noensinne i en tid da irrasjonalitet i så mange former er på frammarsj verden over. Utstillingen holder åpent til 8. mai, det er gratis adgang, så skund dekk og skund dekk.