Forleden dag uttalte jeg til Bergens Tidende at Nasjonalbiblioteket ikke er istand til å formidle seg ut av en papirpose. At dette blankt avvises av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein lenger nede i artikkelen, hjelper så lite når selvsamme nasjonalbibliotekar bekrefter poenget mitt ved å rote til formidlingen igjen i dagens Aftenposten. Beviset er i puddingen, som vi briter sier, og dette er i sannhet en løs og tvilsom pudding.
Her hadde man en sjelden anledning til å pirre nysgjerrigheten i en riksavis, og isteden går mye av plassen med til en feilaktig fremstilling av en vederlagsavtale med Kopinor (det gis inntrykk av at det skal betales vederlag av alle bøkene som skal skannes inn, selv om ordningen omfatter mange bøker som er falt i det fri). Siste avsnitt i avisartikkelen sier i bunn og grunn alt om hvor villedende informasjon journalist Per Kristian Bjørkeng åpenbart fikk av nasjonalbibliotekaren:
Blant de problemstillingene prosjektet skal finne ut av, er hvor mye bøkene på nb.no faktisk blir lest. Ikke minst skal det kartlegges om piratkopieringen blir stor. Det blir ikke lett å ta en kopi av bøkene. Vil du skrive dem ut, kan du skrive ut en og en side. Du kan også bare se på «bilder» av sidene, de blir ikke lagt ut som digital, omformbar tekst. Dermed blir det ikke lett å omforme teksten til andre formater enn PC-skjermen.
Okei, la oss ta dette langsomt. Nei, man kan ikke piratkopiere en bok som er falt i det fri. Og ifølge Nasjonalbibliotekets egne ansatte skal det bli mulig å både ta kopier av og laste ned hele ebøker – så sant de er falt i det fri. Dermed vil en stor del av prosjektet ikke være begrenset til lesing på PC-skjerm. Du vil kunne bruke iRexen eller Sony Readeren eller mobiltelefonen din om du vil. Selvsagt vil du kunne skrive ut så mange sider du bare måtte ønske – av bøker som er falt i det fri.
Det som er synd i denne saken, er at det virkelig foregår spennende ting på Nasjonalbiblioteket. Flinke folk strever på bakrommet med å skape noe som kan bli stort, men opplever gang på gang at vinklingen blir fordreid i massemediene. Senest på en forelesning idag fremhevet jeg innskanningen av kulturarven vår som noe av det potensielt viktigste som skjer på nettet i Norge de neste tiåra.
Men jeg understreker potensielt, for gigantiske databaser av bøker folk av ulike (og ofte gode) grunner har valgt å la gå i glemmeboka er definitivt ikke det mest sexy man finner på nettet. NBDigital kommer ikke til å selge seg selv – “if we build it, they will come” fungerer like dårlig her som alle andre steder, spesielt når man som Moe Skarstein gjør seg særlig flid med å hamre inn hvor lite brukervennlig systemet vil bli og pilotprosjektet “Nordområdesatsingen” kan skilte med fem – 5 – besøk per dag.
Dårligere innsalg av et digitalt tilbud enn det som skjer med NBDigital akkurat nå, skal man virkelig lete lenge etter. Det blir ekstra trist med tanke på at bokhylla.no snart skal tilby nettopp bøkene nasjonalbibliotekaren unnlater å nevne.
23/04/2009 at 18:33
Det virker som om strategien er å skremme flest mulig fra å bruke tjenesten. På den måten minimerer man faren for piratkopiering, og det er jo det store målet ser det ut som.
23/04/2009 at 19:04
Morten: Ja, for som kjent sikler verdens nettpirater etter å få fingrene i forlengst glemte politikerbiografier og romaner. Hadde det ikke vært for IP-sperren som hindrer nordmenn i utlandet i å få tilgang, ville piratmarkedene i Beijing ha flommet over av nybrente DVDer med norsk samtidslyrikk…
24/04/2009 at 03:16
Æsj, tenkte jeg da jeg leste artikkelen i Aftenposten. Hurra, tenkte jeg da jeg leste bloggen din. Og det sier vel litt om hvordan NB har klart å kludre til budskapet i en av sine viktigste nyhetskanaler. Nå skal Sony-en min få mat 🙂
24/04/2009 at 08:09
Veldig godt å lese at ting ikke var så ille som jeg trodde. Da jeg først så saken på http://no.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Torget#Fri_tilgang_til_50_000_norske_b.C3.B8ker var jeg ikke veldig optimistisk 😉
24/04/2009 at 08:39
Stig Ove og Kjetil: Selv om NBs ansatte har opplyst at bøker i det fri vil bli gjort fritt tilgjengelige, har jeg så langt ikke sett noen antydninger om prioriteten slike bøker får i prosjektet.
Nasjonalbibliotekarens uttalelser kan vanskelig tolkes som annet enn at det er bøker som ikke er falt i det fri som er hovedsaken, hvilket i så fall betyr at vi i stor grad blir henvist til å lese nyere norsk litteratur som uskarpe bildefiler på PCene våre i lang tid fremover.
Det er slikt man kaller litteraturformidling på nett i offentlig sektor, folkens. 😉
24/04/2009 at 09:44
Jeg er stygt redd for at det med prioriteringene kan bli et viktig poeng her. Det er tydelig at det NB synes er kult er de nyeste bøkene, og da er det vel en fare for at arbeidet med å gjøre de bøkene som har falt i det fri nedlastbare og åpne kommer i bakerste rekke.
24/04/2009 at 11:18
Magnus: Det kan godt ha noe å gjøre med hva som oppleves som kult, men først og fremst tror jeg en eventuell skjevprioritering vil måtte tilskrives de tette båndene mellom NB og Kopinor. Og Aftenposten-saken levner liten tvil om hvem som holder i tøylene i det forholdet… 😉
24/04/2009 at 12:40
Kan ikke absolutt alle i NB med stillingsnivå høyere enn “på gulvet” få munnkurv og heller ansette deg, Eirik, som markedsansvarlig talsmann? Herregud som de roter og ødelegger for seg selv. Det er både komisk og utrolig trist å være vitne til på en gang.
24/04/2009 at 14:02
“Beviset er i puddingen, som vi briter sier, og dette er i sannhet en løs og tvilsom pudding.” (Eiriks sitat)
Briter har jo generelt et usunt kosthold ikke bare er preget av (Yorkshire-)pudding men også av bacon, feite pølser og prioninfisert kjøtt. I tillegg kjører de på gal side av veien. Ikke rart dødeligheten i Storbritania er på 100%. Dette blei visst litt utenom tema – hva var tema forresten?
24/04/2009 at 23:38
Asbjørn: Takker for tilliten. 🙂 Men du peker på noe viktig: dette prosjektet mangler en evangelist som kan opptre i mediene og reise land og strand rundt og forberede brukerne. P.t. er vel jeg en av de få som gjør fotarbeidet på diverse konferanser, og det kan man neppe være fornøyd med på NB.
Åsmund: En god pudding kan avspore enhver debatt. Det er et av puddingens største fortrinn.
25/04/2009 at 14:06
Fint med oppklaring. Jeg steilet litt da jeg leste om dette til å begynne med. Det virket som det de var mest fornøyd med på hele prosjektet var det de kalte “kopibeskyttelsen”. Snakk om å gå baklengs inn i fremtiden.
27/04/2009 at 22:38
Bare hyggelig, Eirik. 🙂 Apropos pudding fikk jeg vite av en dansk kokk i helgen at det er en av de få absolutt perfekte desserter, av den grunn at den har en egenskap den ikke deler med så mange andre:
Man har alltid plass til litt pudding til, fordi den elegant bare sklir inn der det er plass i magesekken. 🙂