Forleden dag uttalte jeg til Bergens Tidende at Nasjonalbiblioteket ikke er istand til å formidle seg ut av en papirpose. At dette blankt avvises av nasjonalbibliotekar Vigdis Moe Skarstein lenger nede i artikkelen, hjelper så lite når selvsamme nasjonalbibliotekar bekrefter poenget mitt ved å rote til formidlingen igjen i dagens Aftenposten. Beviset er i puddingen, som vi briter sier, og dette er i sannhet en løs og tvilsom pudding.
Her hadde man en sjelden anledning til å pirre nysgjerrigheten i en riksavis, og isteden går mye av plassen med til en feilaktig fremstilling av en vederlagsavtale med Kopinor (det gis inntrykk av at det skal betales vederlag av alle bøkene som skal skannes inn, selv om ordningen omfatter mange bøker som er falt i det fri). Siste avsnitt i avisartikkelen sier i bunn og grunn alt om hvor villedende informasjon journalist Per Kristian Bjørkeng åpenbart fikk av nasjonalbibliotekaren:

Blant de problemstillingene prosjektet skal finne ut av, er hvor mye bøkene på nb.no faktisk blir lest. Ikke minst skal det kartlegges om piratkopieringen blir stor. Det blir ikke lett å ta en kopi av bøkene. Vil du skrive dem ut, kan du skrive ut en og en side. Du kan også bare se på «bilder» av sidene, de blir ikke lagt ut som digital, omformbar tekst. Dermed blir det ikke lett å omforme teksten til andre formater enn PC-skjermen.

Okei, la oss ta dette langsomt. Nei, man kan ikke piratkopiere en bok som er falt i det fri. Og ifølge Nasjonalbibliotekets egne ansatte skal det bli mulig å både ta kopier av og laste ned hele ebøker – så sant de er falt i det fri. Dermed vil en stor del av prosjektet ikke være begrenset til lesing på PC-skjerm. Du vil kunne bruke iRexen eller Sony Readeren eller mobiltelefonen din om du vil. Selvsagt vil du kunne skrive ut så mange sider du bare måtte ønske – av bøker som er falt i det fri.
Det som er synd i denne saken, er at det virkelig foregår spennende ting på Nasjonalbiblioteket. Flinke folk strever på bakrommet med å skape noe som kan bli stort, men opplever gang på gang at vinklingen blir fordreid i massemediene. Senest på en forelesning idag fremhevet jeg innskanningen av kulturarven vår som noe av det potensielt viktigste som skjer på nettet i Norge de neste tiåra.
Men jeg understreker potensielt, for gigantiske databaser av bøker folk av ulike (og ofte gode) grunner har valgt å la gå i glemmeboka er definitivt ikke det mest sexy man finner på nettet. NBDigital kommer ikke til å selge seg selv – “if we build it, they will come” fungerer like dårlig her som alle andre steder, spesielt når man som Moe Skarstein gjør seg særlig flid med å hamre inn hvor lite brukervennlig systemet vil bli og pilotprosjektet “Nordområdesatsingen” kan skilte med fem – 5 – besøk per dag.
Dårligere innsalg av et digitalt tilbud enn det som skjer med NBDigital akkurat nå, skal man virkelig lete lenge etter. Det blir ekstra trist med tanke på at bokhylla.no snart skal tilby nettopp bøkene nasjonalbibliotekaren unnlater å nevne.