Da jeg kjøpte meg backupmaskin her forleden, måtte jeg selvsagt sørge for at den nye maskinen inneholdt alt det jeg trengte for å gjøre min daglige dont på den gamle maskinen: nødvendig programvare, epost, kalender og filer. I gamle dager, det vil si for et halvt år siden, ville jeg overført filene fra en sikkerhetskopi på en ekstern harddisk etter at programvare var installert. Denne gangen tastet jeg inn to passord og klikket på noen pekere, og så var jeg igang med å arbeide som før.
Siden sist har jeg nemlig vent meg til hvor lett tilværelsen blir med programvare som utnytter cloud computing, eller nettskyen om man vil. Det har vært et buzzword en stund, men nå begynner produktene faktisk å falle på plass. Cloud-produktene jeg har valgt å bruke, er DropBox, Google Dokumenter, Kalender og GMail (alle sammen gratis). Dermed er dette alt du ser på skrivebordet til min bærbare og netbook for tiden:

cloudbook

Google-produktene er sikkert velkjente for de fleste lesere av denne bloggen. I det siste har alle de tre nevnte produktene fått en oppgradering som er helt avgjørende om man vil bruke dem på en bærbar som periodevis er frakoblet nettet. Jeg snakker om Google Gears, en teknologi som lar webbaserte applikasjoner arbeide offline, og som også lagrer data på hver maskin man bruker applikasjonene. Dermed har man tilgang til all Gmail-posten sin når du er underveis.
Dropbox nok likevel produktet som har ført til de største vaneendringene. Denne lille applikasjonen fungerer som et grensesnitt mot en nettbasert lagringsplass (p.t. er den på 2 GB i gratisversjonen). Grensesnittet er uhyre enkelt: på alle maskiner hvor man installerer Dropbox (finnes for OS X, Linux og til og med for Windows) opprettes det en mappe med samme navn. Filer som legges i denne mappen blir automatisk synkronisert, hvilket fører til at du alltid har oppdaterte filer på alle dine maskiner.
Dette er åpenbart en bedre backupstrategi enn den jeg pleide å ha. Jeg var som databrukere flest: i den grad jeg tok backup, var det til en disk i samme brann- og innbruddsutsatte hus som hjemmedatamaskinen. Men først og fremst åpner nettskyen for å jobbe på en ny måte. Hvis man velger Dropbox-mappen som sin arbeidsmappe (eventuelt setter den eksisterende arbeidsmappen til å være Dropbox’ standardmappe, som også er mulig) blir alle data fortløpende synkronisert mot nettet. Eller om man vil: på sett og vis jobber man i nettskyen via Dropbox, med lokalt baserte applikasjoner.
Selvsagt er ikke alt bare fryd og gammen. Brukere av nettskyen er nødt til å tenke på sikkerhets- og personvernaspektene. Ved å dumpe dataene dine i skyen overlater du gjerne ansvaret for datasikkerheten din til et utenlandsk firma. Selv om Dropbox lover meg at alle data er kryptert, og at de aldri vil misbruke det de har lagret på sine servere, tar jeg mine forholdsregler. Jeg legger ikke virkelig følsomme data i Drobox-mappen, liksom jeg er nøye med å slette sensitiv epost fra Gmail-kontoen så fort som mulig (egentlig skulle jeg gjerne ha gått over til kryptert epost forlengst, men siden ingen andre gjør det blir det med ønsket).
Man bør også ta høyde for at andre ting kan gå galt i nettskyen. Noe kan svikte under synkroniseringen (dette har jeg faktisk opplevd under arbeid via et ustabilt kafé-wifinettverk), tjenester og firmaer kan forsvinne – for alt jeg vet mens jeg jobbrer. Derfor sørger jeg også for at det tas backup fra Dropbox-mappen til harddisk med jevne mellomrom. Litt ekstra mekk blir det av slikt, men når det først er oppe og går blir livet med to eller flere datamaskiner mye mindre styrete.
Hvilket bringer meg til tittelen: alle de nevnte cloud-tjenestene lar seg med letthet kjøre på Asus Eee og tilsvarende – en netbook kan med letthet forvandles til en “cloudbook”, med andre ord.