Jeg reiser mye i forbindelse med arbeidet, og har som følge av det et karbonregnskap jeg ikke er spesielt stolt av. Hvis jeg f.eks. skal delta i et møte i Bergen, står jeg ifølge SAS’ utslippskalkulator for utslipp på 52 kilo CO2 hver vei (gitt 72 % setedekning), som er rett under 1 % av det samlede gjennomsnittlige utslippet per nordmann (5,7 tonn CO2 per år). Reiser jeg tilbake samme dag, har jeg altså “brukt opp” 2 % av årskvoten min på én dag.

Bergensbanen

Bergensbanen krever sitt. Kilde: Flickr (abbilder)

Ikke heldig, åpenbart. Men å finne alternativer er sannelig ikke lett. Videokonferanseutstyr eller Skype-konti er fremdeles ikke utbredt nok til at møter kan tas på den måten, og hadde jeg hatt bil ville utslippene ifølge NSBs miljøkalkulator blitt 44 kilo. Nå spriker disse beregningene en del. SAS-kalkulatoren anslår 20 kilo mindre i utslipp fra fly enn NSB-kalkulatoren, mens gjennomsnittlig utslippstall for bensinbiler i 2008 (159 gram CO2 per kilometer) gir et utslipp på 75 kilo for en kjørelengde på 477 km, altså 30 kilo mer enn NSB-kalkulatoren.
Uansett vil utslipp fra bil og fly være betydelig mye større enn ditto fra et tog som drives med norsk vannkraft eller svensk kjernekraft. NSB anslår 1,9 kilo for Bergensturen, noe som er svært fristende for en mann som ifjor sved av over et tonn CO2 på én tur til India (inklusive innenriks flyreiser). Men NSB har altså ikke lagt ting til rette, for å si det mildt. For selv når møtet jeg skal delta i starter 14.00, rekker jeg det ikke når jeg tar første morgentog fra Oslo – det har avgang 08:11 og ankomst 14:52.
Seks og en halv times reisetid er definitivt i overkant, men jeg ville i det minste ha vurdert å reise én vei til Bergen om jeg hadde hatt en fair sjanse til å ankomme rundt 12, og i tillegg hadde tilgang til nett underveis. Slik situasjonen er nå, må jeg rett og slett smøre meg med tålmodighet til etter 2020 eller se, da vi kanskje kan få se Ringeriksbanen og den tidsforkortelsen den innebærer. I mellomtiden flyr jeg, med dårlig samvittighet.