Et første skritt i feil retning

Jeg hååååper at dette handler mest om clueless pressemeldingsskriving, men frykter det verste. At rettighetsorganisasjonene nå prøver å trekke ting som allerede er i det fri inn i rettighetsregimet er skremmende. Den ytterst vanskelige rollemiksingen er også en grunn til å bli veldig bekymret. Nasjonalbiblioteket spiller med kortene tett inntil brystet så det er vanskelig for oss andre i biblioteknorge å mene noe om det de gjør før det er forsent. Dette er uansett FAIL på alle mulige måter.

Trist, Trist og enda mer trist. 1) Nettet har ikke grenser, 2) hvorfor er man så LIVREDDE for at folk kan laste ned og skrive ut ting? Skulle man forhindret folk i å ta med bøker ut av boblioteket også?
Og når du sier at de går inn for samme modell for bøker som er falt i det fri, detter jeg helt av. Gitt at jeg forstår prinsippet med frigjorte bøker skjønner jeg ikke hva begrunnelsen her kan være OVERHODET!
Hvorfor er det teknisk inkompetente, kortenkte gubber som styrer alt som har med opphavsrett på nett? Hvor er de klartenkte, nyskapende ildsjelene som skjønner hva nettet er for noe?

Kan det være mulig å sette i gang en aksjon på linje med aksjonen mot IE6? Det er helt klart at det er noen som ikke har klær på, og da liker de ikke at noen forteller det høyt, og samtidig skrur på fullt lys.

Hmmm… jeg hadde ikke tenkt på det på den måten, at det er en videreføring av bibliotektankegangen.
Jeg trodde/hadde håpet at målet var å få ting tatt i bruk. Men du har nok rett i at dette blir en ny tilskuddsordning for utgivelser ingen leser.
Og dette DRM-tullet det ser ut som om de prøver seg på. Så jeg kan lese på nett, men bare i Norge, og ikke når jeg er offline eller på iPhone eller Kindle ellerhvajegnåbruker? Og ikke laste ned for å ta notater etc. Høres ut som en vinner!
Og søket kan sikkert bare gjøres via nb.no og ikke gjennom feks google som ville hatt mye mere relevante treff. Og sikkert basert på ISBN-nummer og andre ubrukelige parametre.

> Hvis en slik aksjon lykkes, blir det lettere for andre internettaksjoner
> å følge opp
Jeg støtter selvsagt aksjonen (ære være dere som gjør den jobben), men mistenker at problemstillingen vi snakker om her er litt for kompleks til at folk tar den umiddelbart. Konsekvensene av at vårt motstykke til Google Books er i ferd med å kapres av egeninteresser, er noe som faktisk må forklares for nettbrukere flest. Og til det trenger vi slike som deg, Anders.

Flere freske fraspark fra Kopinor finnes i en artikkel i “ABM” nr 3/08, på side 36-37 (PDF: http://www.abm-utvikling.no/abm-3-08):
“Slettholm er ikke engstelig. Fra sitt kontor i Oslo City-bygningen ser han CC som et prosjekt som nok har nyhetens interesse, men som neppe vil overleve i lengden.”
Selve rosinen i pølsa kommer vel helt til slutt:
“Han presiserer at Kopinor støtter fri bruk, men ikke gratis. – Gratis for sluttbrukerne, ja selvsagt! Det er jo bibliotekenes prinsipp. Men like selvsagt må bibliotek, arkiv eller museum betale for bruken av all slags materiale, enten det er trykt som en bok eller lastet ned fra en datamaskin.”
Her er det helt klart på sin plass med en aksjon. Men hvordan? Noe som ikke ville være alt for vanskelig å få på plass var kanskje et slags opprop med noen punkter/krav og en Facebook-gruppe for de som støtter kravene? Det har funket i andre sammenhenger…

Innmeldt.

Jeg synes dette er genialt! Dette må jo helt klart være en slags form for performerance eller absurd teater. Dere som bare er på det der Internettet hele dagen klarer ikke å skjønne dette! De kommer nok med den ekte pressemeldingen om noen dager.

Vidar Lund har et godt poeng, som også Olav A. Øvrebø og jeg har påpekt over: hva er poenget med å sette begrensninger på noe som pr def er “i det fri”.
Slik jeg forstår det er dette noe av det samme som “public domain”-prinsippet fra USA, dvs at alle kan benytte materialet. Vil ikke det si at alle som vil kan trykke opp og gi ut en bok som er “frigjort” (etter 70 år?). Hvis dette er tilfellet kan det vel ikke ha noe for seg å sperre de samme verkene inne på nett?
Flott om noen med litt mer kunnskaper om dette hadde tatt seg tid til å kommentere avsnittet mitt over, slik at jeg ikke bare er gretten på grunnlag av egne (mis)oppfatninger.

Takk for oppklaring. Virker som om vi er inne på det veien til helvete er brolagt med her.
Så kan man vel spørre seg hvorfor ting blir slik, og man kan (som jeg i en tidligere kommentar gjorde) forbanne personene som står bak. Dette er vel ikke særlig konstruktivt (jeg ser det) og man burde vel heller satse på å få beslutningstakerene til å skjønne hva de egentlig gjør. Man får ikke folk til å gjøre noe ved å kalle dem idioter, jeg ser den.
Derfor er det bra at du (og andre) tar opp dette på en saklig måte. Så får vi som ikke er bevandret i praksisen/lovverket på dette området nøye oss med å kostatere at ting er blir gjort feil i mange tilfeller og reagere på dette.

Roger: Runeberg/Gutenberg kan i prinsippet gjøre en mye bedre jobb, og går det så ille som noen av oss frykter må vi satse på det. I praksis vil skanningen begrenses av arbeidskostnader og tilgang til bøker. Det er krevende og dyrt å skanne inn gamle bøker, og en god del av dem er så sjeldne at de ikke er tilgjengelig for skanning utenfor Nasjonalbiblioteket.

Smart med Facebookgruppe, men kanskje vanskelig å få samme kjøttvekt som for et ungdomstema? Likevel er det verdt å prøve!
(Det er ikke mulig å slå på e-postvarsling om nye kommentarer på bloggen din Eirik, noen mulighet for at det kommer?)

Takk for det, Tiram. Lar likevel gruppa bli stående, som en påminnelse til Kopinor/NB om at man først og fremst digitaliserer bøker for brukernes skyld, ikke for å gi rettighetshaverne en ekstra inntektskilde.

Det er openbert ein skilnad mellom fri og gratis. Om eg eig ei bok av Arne Garborg (avliden i 1924) som kom ut på 1980-talet er ho per definisjon i det fri. Eg kan digitalisere henne så mykje eg vil. Men eg er sjølvsagt ikkje pålagd å gje frå meg den fila eller sjølve boka gratis. Det som gjer at eg i dette tilfellet går så hardt ut mot idéen om avgrensing er at det nettopp er Nasjonalbiblioteket som digitaliserer! Dei er betalt med skattepengar. Dei burde definitivt ha fylgt det gode dømet frå Meteorologisk institutt, som seier at deira data er betalt av skattebetalarane i utgangspunktet – difor stiller dei data gratis til rådvelde.

Til Vidar Lund,
Jeg tror du missforstår et poeng her. Det er ikke dataene som blir digitalisert som er problemet. Det er rettighetshaverne bak materialet.
“Anbefalingene går ut på at vederlaget som forutsettes fremforhandlet med rettighetsorganisasjonene bør være betaling for tilgjengeliggjøringen av materialet, ikke for den enkelte internettbrukers nyttiggjøring.” [1]
Dette er helt i tråd med en måte som kan frigjøre materialet. Det står ingenting her om at det er sluttbruker av materialet som skal betale. Her er jeg helt enig med deg isåfall, at her er det staten som skal betale.
“Materialet tilgjengeliggjøres på Nasjonalbibliotekets nettsider slik at det kan leses på skjerm, men er ikke tilrettelagt for nedlasting eller utskrift. Materialet vil være direkte søkbart via søkemotorer, men kun tilgjengelig for internettbrukere med norske IP-adresser.” [1]
Her er det mye mer grums, og det er her man setter opp, etter min mening, urimelige krav. Dette er ikke fullstendig frigjøring av materialet. Dessuten, så er dette sperrer som man kan omgås hvis man virkelig vil det, relativt enkelt også. Men da bryter man jo brukslisensen for materialet.
Nettopp for å unngå en slik situasjon hvor man har urimelig begrensninger som også er vanskelige, om ikke umulige, å kontrollere, så mener jeg at dette er poengløse kriteria. Da vil det faktisk være bedre å vurdere en Creative Commons lisens på materialet, da disse lisensene også er anerkjent i flere andre land også.
“På bakgrunn av arbeidsgruppens anbefalinger vil KKD gi Nasjonalbiblioteket fullmakt til å forhandle med Kopinor med tanke på å komme fram til en avtale for vederlag i forbindelse med prosjektet.” [1]
Her kommer det klarere frem at det er Kopinor som vil være mottager av vederlaget for rettighetene. I utgangspunktet også greit nok for meg, så lenge slike midler kan brukes til å sørge for at en lisens blir overholdt på det materialet man har betalt rettigheter for. Og hvis man kan få på plass en god og fri lisens, så vil ikke det være en begrensning for oss som sluttbrukere.
Men å betale for å ha en svært begrenset lisens på materialet, anser jeg som mer bortkastet energi og penger. Spesielt hvis man da legger inn begrensninger som er urimelige. Med de foreløpige foreslåtte retningslinjene, så er informasjonen bare delvis fri.
At NB jobber med å ha en god relasjon til rettighetshaverne ser jeg faktisk på som en stort pluss. Noen har uansett jobbet for å lage det materialet som nå ønskes digitalisert. De har sin fulle rett til å få noe tilbake når materialet deres blir brukt, ihht. eksisterende rettigheter/lisenser og regelverk. Men NB bør jobbe hardt for å få en reelt fri lisens på det materialet som blir digitalisert. Da først vil vi som forbrukere se godene.
Og en eventuell regning? Den er Statens. Om Staten allerede har betalt eller ikke, eller om de har betalt nok … det er en annen diskusjon.
[1] http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/pressesenter/pressemeldinger/2009/viktig-forste-steg-mot-nettilgang-til-no.html?id=549790

Jeg føler med ikke trygg på at prinsippet til NB om at materiale i det fri skal gjøres tilgjengelig for utskrift og annen nedlasting blir slik, selv om en underordnet person fra NB sier det. Det er rart at det ikke sies noe om dette i notatet, og heller ikke om hvilke mekanismer som skal etableres for å ta vekk kopisperrer etterhvert som verk faller i det fri i løpet av avtaleperioden. Der er flere sider ved avtalen som jeg er skeptisk til, bl.a. at man tar i bruk BÅDE begrensninger på IP-adresser OG utskrift/nedlasting/spredning. Det er dobbel sikkerhetslås, for sikkerhets skyld. Hvor mange er det egentlig utenfor steinrøysa som leser norsk? Det er jo stort sett norsk materiale vi snakker om. Så er det dette med tidsbegrensning av avtaleperioden jeg synes er uklart – skal det reforhandles for materiale som allerede er gjort tilgjengelig til en bestemt pris? Dette kan virke som oppskriften på en evighetslisens. Ikke rart Kopinors Yngve Sletholm smiler i skjegget.

Takk for innspillet. Med respekt å melde: hvorvidt dette ender opp med å bli et langt skritt fremover og noe vi i Norge kan være stolte av, er det verken du eller jeg som avgjør. Som jeg tidligere har vært inne på, må suksessen til et bredt formidlingsprosjekt som NBDigital ses i lys av bruken. For meg er denne siste saken et eksempel på at NBs ledelse har brukt for mye tid på å løse kontraktsmessige problemer og dyrke forholdet til rettighetshaverne, og for lite tid på det nødvendige grunnarbeidet ift de fremtidige brukerne.
En kjerneelement i dette arbeidet er bred formidling, og i det perspektivet er gårsdagens pressemelding en sann katastrofe. Uavhengig av hvem som sto bak den, fremhever den altså det de fleste oppegående brukere vil oppfatte som en irriterende og poengløs restriksjon (begrensningen til norske IP-adresser) som et slags gjennombrudd, og er så fokusert på avtalen med Kopinor at det knapt fremgår at skattepengene våre også vil finansiere en og annen tittel vi ikke må sitte limt til en skjerm for å lese.
For ordens skyld: her er det altså ikke bare jeg og en lang rekke representanter for norsk biblioteksektor som har ønsket å tolke et uskyldig dokument i verste mening. Den kluntete pressemeldingen har også fått Trine Skei Grande fra Venstre til å reagere. Stortingsrepresentanten er en særdeles kunnskapsrik venn av biblioteksektoren, og det hun sier på venstre.no kan være verdt verdt å ha med seg videre på veien.
At over 500 mennesker i løpet av noen timer meldte seg på “Slipp bøkene fri” ville jeg ha valgt å tolke i beste mening – det viser i det minste et visst engasjement for fritt innhold. Tro meg, om NBDigital skal bli noe mer enn en sporadisk brukt akademikerbase og pengemaskin for rettighetsbyråkratiet, kommer dere i NBDigital til å trenge det…

Jeg er oppriktig nysgjerrig på første avsnitt i “Innledningen og bakgrunn” til notatet, som avsluttes med: “Fordi denne formidlingen gjør materiale lett tilgjengelig, kan det føre til at analogt materiale i fremtiden blir mindre brukt.” Mulig jeg tolker det for langt, men det er pussig at denne problemstillingen nevnes innledningsvis, som noe viktig og bestemmende for det som følger, og så hører vi ikke mer om det. Hvorfor nevnes det overhodet? Inngår problemstillingen – som jo er både viktig og vanskelig – i NB’s vurdering av vederlagsprinsippene?

Holten: Til ditt første spørsmål – enig med du, andedammen har en posting om dette du definitivt bør lese.
Til det andre: også enig. Jeg har altså nå begynt å bruke et lesebrett, og kan konstatere at PDF er eminent UEGNET til slik bruk. Kun et lite fåtall av PDFene jeg kommer over, ser noenlunde normale ut på en skjerm som er ment å erstatte en bokside. Jeg mistenker at valget av PDF kan ha noe med avhengigheten av grafikk å gjøre – om man viser enkeltsider i det innskannede materialet som JPGer for å begrense bruken, er det forsåvidt enkelt nok å samle disse i en PDF. Men videre brukervennlig er det ikke.
Kunnskapsministeren kommer til å holde kjeft, slik Fornyingsministeren (som burde bry seg om den manglende bruken av åpne standarder i tidenes største offentlige digitaliseringsprosjekt) gjør det. Departementer er jo generelt nølende med å kritisere hverandre offentlig, og ingen kødder med kronprins Giske uansett.

Til kritikerne av PDF formatet.
Først og fremst, PDF er hører ikke under den klassike kategorien for “proprietære formater”. Adobe har rettighetene knyttet til PDF ja, men spesifikasjonene er åpne og hvem som helst kan gå til anskaffelse av dem og implementere PDF formatet vederlagsfritt. [1] PDF formatet er også kjent som ISO 32000-1, som kan anskaffes ved henvendelse til ISO organisasjonen. [2]
Det som derimot er vanskelig med PDF er å bruke formatet riktig. Og det gjelder først og fremst programvaren som lager PDF filer. PDF støtter både vektor grafikk og bitmap grafikk. Mange scanner inn dokumenter til PDF, og da blir resultatet dårlig, fordi en scanne prosess bruker bitmap formatet. Det ser kanskje bra ut ved første øyekast, helt til man begynner å zoome inn og ut av dokumentsidene.
Hvis man bruker annen programvare og eksporterer til PDF så blir tekst og vektorgrafikk lagret som vektorgrafikk, og bitmap blir beholdt som bitmap. Fordelen med dette er at du kan zomme inn i den innerste detalj på vektorgrafikk, uten kvalitetstap i det hele tatt. [3]
Det finnes også en rekke andre parametre som kan bestemme kvaliteten på PDF filer.
Så hvis PDF filen ikke er laget på en god måte, så blir dette fort synlig på andre enheter enn skjerm.
Det andre aspektet er også at en PDF reader må også være en god reader som kan utnytte styrkene i PDF formatet. Hvis PDF readeren tar noen snarveier når sidene blir rendret på skjerm eller papir, så blir kvaliteten deretter dårlig.
Ha i mente at de aller fleste trykkerier nå om dagen foretrekker PDF. fremfor en rekke andre formater. Fordi konseptet til PDF er at det skal se likt ut, uansett device som filen blir brukt på. PDF tar hensyn til arkstørrelser, fargeprofiler og hvordan filen skal presenteres. Det være seg PC, hjemme-printer, high-end trykkeri og eReaders. Men ting må implementeres riktig, både hos produsent av PDF filene og hos enhetene som behandler PDF filene i etterkant.
[1] http://en.wikipedia.org/wiki/PDF#Technical_foundations
[2] http://www.iso.org/iso/iso_catalogue/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=51502
[3] http://en.wikipedia.org/wiki/PDF#Content