Det er vanskelig å se det på annet vis, når en ganske alminnelig posting i en ganske alminnelig filmblogg i Bergens Tidende kan avstedkomme førstesideoppslag og krigstyper i en av landets større aviser. Erlend Loes frustrasjonsutbrudd over en forfatterkollega som oppfører seg stadig mer bisarrt (for ikke å si paranoid) er det ikke vanskelig å slutte seg til, likeså hans forundring over at emnet skulle ha en sånn voldsom offentlig interesse. But there you are, som amerikaneren sier.
Kanskje burde Loe ha sett det komme, all den tid Finn-Erik Vinje erfarte det samme nylig etter postingen om prinsessebarnas navn. Og jeg er sikkert ikke alene som blogger og bloggobservatør om å mene at dette før eller siden ville hende. Det siste året har vi sett en rekke trender som tydet på at bloggmediet var på vei mot et vippepunkt i norsk offentlighet, fra en situasjon der bloggere har fungert som et folkekommentariat til mainstream-medier (eller parasitter på dem, som Knut Olav Åmås i sin tid sa), til også å bli leverandører av innhold til de samme mediene.
Et økende antall gode blogger er en del av trenden, likeså framveksten av fagbloggosfærer, økningen i antall bloggende kjendiser og Twinglys gjennombrudd i nettavisene. Det er ennå et stykke igjen til dette unge samspillet finner sin form. I lang tid fremover kommer de etablerte mediene til å være mest interessert i blogger skrevet av kjendiser. Og bloggere med bakgrunn i andre medier vil slite med bloggformen. Som en av Erlend Loes kommentatorer er inne på, er det underlig at Loe først poster og så vil legge hele diskusjonen død med én gang.
For egen regning kan jeg legge til at forfatteren også hadde stått seg på å dukke opp i kommentartråden. Det ville blant annet ha gitt ham en anledning til å svare kjapt på spørsmål og utdype sitt syn, uten å kaste bort tid på å formulere et leserbrevsvar på Ari Behns flåsete innlegg. Bloggen er som sagt i ferd med å innta sin plass i det offentlige rom, men på sine egne premisser. Blogging begynte som personlige dagbøker på nettet, og derfor vil mange av sakene mainstream-mediene plukker opp være personlige refleksjoner. Men før eller siden vil også vi oppleve at ministre sparkes som følge av bloggpostinger.