TIME Magazine snakker med Alan Robock, professor i miljøvitenskap ved Rutgers University, som i sin tid var med å gjøre beregningene som viste at en global kjernefysisk krig mellom USA og Sovjetunionen ville utløse en “kjernefysisk vinter“. Modellene var basert på erfaringer fra kraftige vulkanutbrudd som i Mount Tambora i 1815, der temperaturen over hele kloden sank som følge av at støv og aske ble pumpet opp i atmosfæren og skygget for innfallende sollys. Resultatet den gang var at man i 1816 fikk “året uten sommer”, som førte til matmangel og sult mange stder på den nordlige halvkule.
Foto: United States Department of Energy
De nye modellene har et langt mer nøkternt og – dessverre – realistisk utgangspunkt, nemlig muligheten for en regional atomkrig. Det farligste potensielle brennpunktet for tiden er India og Pakistan, som begge anslås å ha et atomarsenal på noen titalls bomber i samme klasse som Hiroshima-bomben. Selv om dette bare utgjør noen promille av verdens samlede atomarsenal, viser Robocks modellberegninger tydelig virkning på den globale temperaturen.
Store branner og støv som virvles opp i atmosfæren vil transporteres jorda rundt på noen dager, og senke temperaturen til nivået under “den lille istiden“, som varte fra 1500-tallet fram til slutten av 1700-tallet i vår den av verden. Ifølgle Robock vil vekstsesongen på den nordlige halvkule kunne forkortes med flere uker, noe som i sin tur vil føre til lavere matproduksjon.
I en tid da matproduksjonen såvidt holder tritt med befolkningsveksten, og vi alle er avhengige av et globalisert transportnettverk for mat, er det ikke vanskelig å se for seg at dette kan bli en ytterst farlig situasjon for den fattigste milliarden på kloden. Derfor er forskerens oppfordring at vi bruker vel så mye ressurser på å håndtere spredningen av atomvåpen, som på å bekjempe de globale klimaendringene. Mens vi fremdeles har tiår på oss til å gjøre noe med en global oppvarming, kan en global nedkjøling ramme oss når som helst.
Leave a Reply