Metan på Mars = frysninger på ryggen

Når det ringer etter 22.00 og før 07.00 neste dag her i heimen, har det ikke sjelden med å gjøre med massemedier som mener de har en interessant sak om verdensrommet. Og i dette tilfellet har massemediene helt rett: bekreftelsen av en oppdagelse fra 2001 av metangass i atmosfæren på Mars er bemerkelsesverdig. Vi snakker ikke om store mengder,  rundt 45 deler per milliard i en atmosfære som i utgangspunktet er 100 ganger tynnere enn vår egen.

Utslippene på Mars er konsentrert i tre soner på den nordlige halvkulen

Men når det dreier seg om en gass som etter alle solemerker ikke skulle finnes på planeten, så får det astronomer verden over til å klø seg på sine akademiske kjaker og utstøte et kollektivt “hmm – interessant…” Metan, med kjemisk betegnelse CH4, brytes fort ned av den sterke ultrafiolette strålingen fra Sola (Mars mangler et ozonlag), og derfor må gassen som er målt av teleskoper på bakken og av romsonden Mars Express stamme fra noe som er aktivt nå.
Det finnes to tenkelige kilder – geologisk aktivitet og biologi – og begge to er i strid med det bildet over førti års romforskning har skapt av planeten. Helt siden Mariner 4 sendte tilbake de første bildene av en overflate som minnet mest om Månen, har inntrykket styrket seg av en iskald, livløs ørken der det ikke har skjedd stort på hundrevis av millioner av år. Når og Spirit og Opportunity kjører rundt og tar bilder og prøver, er det spor etter tidligere aktivitet de leter etter. Få forventer å finne tegn til at Mars er geologisk eller biologisk aktiv idag.

Skuffende Mariner 4-bilde fra 1965

Erfaringen tilsier at vi bør vente med å la champagnekorkene sprette. I 1976 trodde man en kort stund at Viking-landingsfartøyene hadde funnet tegn til liv i en prøve med sand, men kom snart til at det var en kjemisk reaksjon (selv om enkelte forskere fremdeles insistererer på det motsatte). I 1996 erklærte så NASA at man hadde funnet spor etter fossile mikroorganismer i meteoritten Allan Hills 84001, som har fløyet hele veien fra Mars til Jorda for tusenvis av år siden.
President Clinton fikk æren av å presentere oppdagelsen, og mer enn antydet at vi her sto overfor noe som kunne forandre vårt syn på vår plass i universet (man finner et klipp fra denne pressekonferansen i filmen Contact). Men nok en gang ble vi skuffet. Grundigere undersøkelser viste at de trådliknende strukturene enten var geologiske mikroformasjoner eller hadde dukket opp i meteoritten etter at den landet på Jorda.

“Bakterie” fra ALH84001

Men så har vi den delen som gir meg frysninger på ryggen: de nye rapportene fra Mars tyder på at metangassen har årstidsvariasjoner. Utslippene toppet seg under sommerhalvåret på den nordlige halvkulen (Mars har årstider, akkurat som Jorda). Her jeg sitter med utsikt til en liten skog midt i Oslo, kan jeg ved selvsyn konstatere at biologisk aktivitet varierer sterkt med årstiden: gradestokken viser -7, og knapt noe rører seg der ute. Dette kan også ses i Jordas atmosfære, der innholdet av CO2 forandres målbart med årstiden.
Variasjonen på Mars kan også forklares med at bakken varmes opp slik at gass fra en geologisk prosess lettere slipper ut, men likevel er det lett å si seg enig med Erik Tandberg, som tror gassutslippene stemmer overens med biologisk aktivitet. Et klarere svar vil vi forhåpentligvis få når Mars Science Laboratory sendes avgårde i 2011. Den er utstyrt med instrumenter som spesifikt leter etter tegn til liv på overflaten og i atmosfæren.  Oddsene tilsier at geologien og kjemien triumferer denne gangen også, men selv det kan bety at sjansene for liv er mye større enn tidligere trodd.

Konsepttegning av Mars Science Laboratory

Geologisk aktivitet betyr nemlig at det fins varmekilder under overflaten på Mars. Vi vet allerede at det skjuler seg is under den røde sanden, og det innebærer at det kan finnes “lommer” med varmt vann under overflaten sammen med metan, som kan fungere som “mat” for bakterier. Hvorom alt er, kan vi stå overfor et frustrerende tiår for planetforskerne. For sikker bekreftelse på liv finner vi bare ved å ta prøver fra stedene der metanen slippes ut.
Og for øyeblikket finnes det ingen konkrete planer for å sende avgårde et mobilt laboratorium som kan ta prøver dypt nede i bakken der gassen slippes ut. Enda bedre hadde det vært å sende avgårde en romsonde som kan sende tilbake en prøve til Jorda, en såkalt Mars Sample Return-ferd. Men skal man tro USAs og Europas romorganisasjoner, vil en slik ferd ikke være aktuell før 2020-2022. Det beste ville ha vært en bemannet ferd, men da snakker vi beste fall 2030-2040 før vi får se eventuelle marsvesener på nært hold.