Apple fjerner DRM på iTunes, og bra er det: på høy tid at man gjorde som Amazon og ørten andre aktører. Eller om man vil: hva var det jeg sa. 🙂 Når ikke lenger kopibeskyttelse er hovedpoenget kan vi kanskje håpe på at eplebutikken begynner å selge innhold via andre kanaler enn en programklump jeg kvier meg for å installere på min nedstrippete Windows-partisjon. I mellomtiden krysser jeg fingrene for at Amazon åpner for musikknedlasting til Norge.
Flott for kundene er det uansett. Men spesielt morsomt for dem som har forsvart iTunes-modellen og brukt den som eksempel til etterfølgelse, kan det ikke være. Som for eksempel Den norske bokhandlerforening, som i en grundig rapport for et knapt halvår siden baserte det meste av sin argumentasjon for DRM på bøker på eksempelet iTunes. Jamfør uttalelser som denne:
Apple Computer var med sin kombinasjon av iTunes og iPod i stand til å løse utfordringen i forhold til kopiering. Derfor valgte musikkbransjen å satse på denne plattformen. Denne løsningen ble startskuddet for utviklingen av den digitale distribusjonen innen musikkindustrien.
Siden verken Apple eller musikkbransjen synes å mene at DRM er løsningen på utfordringen tyvkopiering lenger, begynner det å bli tynt med gode eksempler. Bokbransjen kan selvsagt håpe på at Amazon somler seg til å lansere den lenge varslede Kindle 2.0, og at denne versjonen kan brukes utenfor USA. Eller den kan gjøre helomvending og likevel satse på Mobipockets DRM-løsning, som tross alt fungerer sånn noenlunde her til lands.
Uansett begynner det å haste litt. For tall fra USA og Norge tyder på at bokbransjen ikke er så “recession-proof” som man tidligere trodde, og med profittmarginer på noen få prosent skal nordmenns trang til å kjøpe smale og dyre kulturprodukter ikke reduseres mye før vi får se oppsigelser i lokale forlag. Avisenes situasjon burde være et hint om at bokbransjen trenger en “Plan B” snarest. Men i motsetning til avisene mangler forlagene både planen og innsikten som trengs for å lage den.
07/01/2009 at 11:22
Et lite spørsmål angående eboklesere: Hva tror du om prisutviklingen på disse? Jeg har litt lyst på en sånn og sjekka litt de som er tilgjengelige for oss i det kalde nord for en tid tilbake. De jeg fant begynner på 3000 kroner. Det er jo litt dyrt da lizzåm… En skal være ganske entusiastisk for å blø ut noe sånt av lommeboka sånn uten videre. Finnes det noe billigere jeg har oversett? Eller kommer de til å bli billigere etter hvert? 3000 kroner er vel ikke noe i nærheten av konkurransedyktig en gang.
07/01/2009 at 11:33
John: Eboklesere er ALTFOR dyre. Selv ikke en hardcore dingsekjøper som undertegnede har kunnet forsvare innkjøp av en Sony Reader eller iRex Iliad, når det tross alt går greit nok å lese på den bærbare. Dessverre tror jeg prisene kommer til å holde seg høye i overskuelig framtid.
Det virker som om man rent teknisk sliter med å presse ned prisene på skjermer basert på elektronisk blekk, og det – sammen med mangelen på en anerkjent ebokstandard og et smalere marked enn musikkmarkedet i utgangspunktet – fører til at de prissenkende mekanismene man har sett på MP3-spillere ikke slår inn.
Det er en interessant diskusjon om emnet her, forøvrig: http://www.mobileread.com/forums/archive/index.php/t-9395.html
07/01/2009 at 11:48
Hei, Eirik! 🙂 Husker at du snakka varmt om e-boka for åtte år siden – men bibliotekene herover virket ganske lunkne.
Forresten fant jeg igjen en gammel artikkel hvor man med div handy gadgets skulle vise hvor godt du fulgte med. Hadde du en ipod i 2005 var du veldig trendy. Jeg har bestilt en nå. Sist med det første….
07/01/2009 at 12:15
Enig med Eirik i at prisen for leseplater foreløpig er høy sammenlignet med dagens priser på forbrukerelektronikk forøvrig.
Jeg er imidlertid mer optimistisk for fremtiden. Foreløpig er det kun en produsent av epapir i verden, noe som gjør at det er begrenset priskonkurranse. Mangelen på et etablert format og det forhold at både Sony og Amazon prøver å etablere seg vil på sikt kunne føre til hard priskonkurranse. Prisen for leseplater er også lavere i utlandet enn hos Digitalbok.no. Briter kan få Cybook for ca NOK 1850 fra WHSmith, mens Digitalbok.no selger denne for NOK 3000 (med mindre utstyr). Jeg tror derfor at også Digitalbok.no vil redusere sine priser noe om ikke lenge.
07/01/2009 at 12:45
Problemet med 3000 kroner er vel at det ikke er noe bra innhold tilgjengelig ennå. Hvis det var sinnsvakt masse bra norske bøker man kunne kjøpe for en femtilapp eller så ville jo 3000 spenn for en bra ebokleser vært piece of cake, tror dere ikke det a?
Ellers må vel bokbransjen gjøre som spillbransjen … lage Xbok Live og skrive om bøkene så de kan leses sammen med venner på internett 🙂
07/01/2009 at 13:47
Anita: Jeg hadde stor tro på teknologien da, ja. Men dessverre klarte verken maskinprodusentene eller forlagene å innfri, og derfor har jeg nå liten tro på at dette blir noe mer enn et nisjeprodukt. Man lærer så lenge man lever. 🙂
Emod: Jeg håper du har rett, men den langsomme progresjonen i markedet får meg til å tvile. Produktene kommer for seint, er for like produktene som fantes for noen år siden, og er for dyre. Det vi sårt trenger er en ASUS Eee på leseplatemarkedet: en produsent som leverer en innovativ vri på et eksisterende produkt og dumper prisene beinhardt. Det verste med Amazons somling med Kindle 2 er jo at de faktisk ikke behøver å skynde seg…
Aslak: 3000 syns jeg er for dyrt. En leseplate er mer begrenset enn en netbook, som ligger rundt tusenlappen under. Trekk fire hundre fra prisen Emod nevner for en Cybook (dvs 1450), og jeg er med! 🙂
07/01/2009 at 14:23
Hvis du spådde riktig den gangen – da har papiravisene 12 år igjen å “leve”. Ikke umulig, men de vil nok overleve i en annen form enn nå, kanskje. 😉
07/01/2009 at 14:28
Lenketrøbbel i sist post, prøver igjen:
Aslak: Jeg tviler på at norske ebøker vil bli noe særlig billigere en pbøker med det første. I de engelskspråklige land der utbudet begynner å bli bra koster heller ikke ebøker noe særlig mindre enn sine søstre på papir.
Om man gjerne leser på engelsk kan likevel digital lesing være en budsjettvinner. Med en leseplate kan man handle bøker til amerikanske priser uten tidsspille eller forsendelseskostnad. Og gamle bøker blir jo public domain etter hvert hvilket betyr at de blir gratis om de ikke trenger trær å trykkes på. Klassikere kan derfor hentes kostnadsfritt og lovlig fra steder som Feedbooks.
Eirik: Ser man på utviklingen fra 2000 til i dag er jeg enig i at lite har skjedd. Men om man konsentrerer seg om utviklingen det siste året er det kanskje større grunnlag for optimisme? Særlig interessant er det at forlagene rapporterer om 3 til 4 ganger større omsetning for ebøker i 2008, sammenlignet med 2007.
07/01/2009 at 14:33
Emod: Tror absolutt det er grunnlag for å utvikle kommersielle eboknisjer, men det kunne knapt ha skjedd på et verre tidspunkt. Den amerikanske bokbransjen (og la oss bare innse først som sist at amerikanerne må gå foran) er i dyp, dyp krise. Den forrige runden med satsinger rundt 2000 gikk med i dotcom-dragsuget, det er grunn til å frykte at den nåværende rammes hardt av forlags-dragsuget…
Anita: Sa jeg virkelig det, altså? Velvel, jeg har sagt så mye opp gjennom årene… 🙂 Nå tror jeg det fremdeles vil finnes kjøpere av papiraviser i 2021 (noen av dagens 70-åringer f.eks., og retronerder på Grünerløkka), men papirutgaven vil være et rent biprodukt av nettavisen.
07/01/2009 at 14:57
Synes ikke det var så ufornuftig sagt av deg. Så store forandringer som det har vært for papiravisene feks de siste ti årene. Bokbransjen vil nok merke peset herover, de også.
Er det biblioteket som skal bli den nye vinen? 😉
07/01/2009 at 16:48
Etter å ha bladd igjennom flere poster rundt e-bøker på denne bloggen, passet denne nyheten godt inn:
http://itavisen.no/sak/800226/Dette_er_nye_Eee/
Helt klart min neste leseplate for blogger og aviser.
.. Generelt tror jeg dette først om fremst handler om tidshorisonten vi måler etter.
Hvis vi ser i et perspektiv på fem til ti år kan det godt være at dagens e-bokteknologi vil slite med å finne et marked. Ser vi derimot litt lenger og spør om romaner, noveller og magasiner etterhvert vil bevege seg over i digitale formater er jeg sikker på at svaret er ja.
07/01/2009 at 16:58
Petter: Takk for peker. Er enig med deg, som tidligere blogget. Har en XO selv, og syns løsningen ved vridbar skjerm er genial (selv om hastighet og skjermkvalitet ikke er allverden på XOen.) Brukte også samme løsning på min gamle Sharp Zaurus.
07/01/2009 at 23:19
Jeg spår at Steve Jobs sitter igjen med svarteper nok engang. Utpå sommeren kommer en iPod med 7 eller 9 tommers nydelig fargeskjerm og multitouch. Så samarbeider de med Google og selger e-bøker i iTunes.
Folk går bananas. Og Apple spar inn penger igjen.
08/01/2009 at 00:01
Øyvind: om å sitte igjen med svarteper: Det er dumt, det… Da har man nemlig tapt, og spillet er i tillegg over; så vidt jeg kan skjønne av innlegget ditt tror jeg ikke det var det du mente.
Å sitte igjen med trumf, ikke minst trumf-ess er derimot ganske smart i mange kortspill…
08/01/2009 at 04:05
Jeg har allerede lest en del bøker på gratisprogrammet Stanza på iPhone, og synes det fungerer ganske bra. De har flere nedlastinger enn Kindle har salg, og regner seg derfor som den mest brukte ebok-leseren. Der kan du laste ned bøker som er i public domain fra mange forskjellige kilder på nettet, blant annet over 25.000 bøker fra Gutenberg Project. De har inngått avtaler om salg av bøker fra Fictionwise og Pan Macmillan, og jobber med flere avtaler. Jeg tror det kan bli spennende.
08/01/2009 at 07:47
Øyvind: Da er du helt enig med Bokhandlerforeningen, som drømmer om at Apple lager en “cool tool” som redder dem ut av uføret. Jeg tipper derimot at Apple tar én titt på profittmarginene i bokbransjen og finner ut at det finnes bedre ting å bruke penger på. Ad “folk går bananas” – vel, det måtte jo komme en eplehodekommentar til en posting med iTunes i tittelen. 😉
Bjarte: Lesing på mobil fungerer oppsiktsvekkende bra, er også min erfaring. Små skjermer venner man seg fort til, og jeg har lest fritekster fra Gutenbergprosjektet siden 1994 (da jeg leste “The Gods of Mars” på en Psion 3). Så Stanza-modellen har jeg stor tro på, i motsetning til konseptet om en dedikert leseplate.