Guardian-journalisten George Monbiot har et interessant intervju med Fatih Birol, sjefsøkonom i International Energy Agency (IEA), som nylig revurderte sine prognoser for fremtidens oljetilgang og oljepris. Fra å gå ut fra en nedgang i produksjonen fra kjente oljefelt på 3,7 % i 2007, sier årets rapport at fallet i produksjonen fremover vil være på 6,7 % per år. Mot denne bakgrunnen er det ikke overraskende at IEA for første gang ser ut til å anta at oljeproduksjonen vil passere toppnivået i ikke altfor fjern fremtid.
Birol mer enn antyder 2020 som et mulig år for “oljetoppen”, etter hvilket IEA antar at ukonvensjonelle oljekilder som kanadisk tjæresand vil dekke gapet mellom tilbud og etterspørsel. Monbiot knytter Birols uttalelser opp mot Hirsch-rapporten, som i 2005 konkluderte med at oljetoppen var uunngåelig, og at forandringene som følge av dette sannsynligvis ville bli abrupte om man ikke omstiller seg i tide. Hirsch-rapporten antyder et tidsrom på 20 år som rimelig for å rekke å omstille seg uten for store konsekvenser, og satt opp mot Birols uttalelser kan det tyde på at det begynner å haste.