Og der stjal Tom Egeland alle ytringsfrihetspoengene mine, gitt

Jepp, det sørges tungt her borte. 😉

Ah, du trekker inn opphavsretten i debatten også. Det var akkurat det vi trengte nå – nok et juridisk felt brukere flest ikke skjønner filla av, men som mange har VELDIG STERKE MENINGER om… 😀

Tom: Det er mulig, ja! Men i rettferdighetens navn skal det sies at bok- og mediabransjen har vært lite flink til å informere om opphavsretten og dens mange konsekvenser. Det fungerte greit å sove i timen i det gamle mediesamfunnet, der overtramp ble håndtert via organisasjoner som Kopinor og Tono. Når skolelærere kopierer fra bøker uten lov, får forfatterne kompensasjon via KS-midler til Kopinor uten at noen av partene strengt tatt behøver å forstå problemstillingen.
I en tid med massiv ulovlig (og lovlig!) fildeling, brukerskapt innhold og nye lisenstyper som Creative Commons, GPL osv, er folk flest i langt større grad direkte påvirket av opphavsretten. Dermed er det innlysende at det trengs folkeopplysning. Men tross fagre ønsker i den retningen (var på et bransjemøte for noen måneder siden der alle var enige om at noe slikt trengtes), ser vi foreløpig ser vi lite til den store kampanjen.
Ellers er forfattere ikke alltid like stø i dette selv: opp gjennom årene har jeg snakket med mang en kollega som tror at © i en bok betyr at forlaget har overtatt forfatterens opphavsrett, og dermed kontrollerer verket i tid og evighet. Eller om man vil: hvor mange av våre kolleger tror du egentlig skjønner det nye, blandete rettighetsregimet man legger opp til i forlagsflaggskipet Store norske leksikon? 😉

Myriam: Det er sannelig ikke lett å holde rede på hvem som eier hva lenger, nei. Erfaringen viser at både høy og lav kan komme til å bruke bilder de ikke kjenner eierskapet til, inklusive offentlige etater og forlag. Det beste vi bloggere kan gjøre, er å bruke så mye som mulig av innhold som er sluppet under en fri lisens. For eksempel er Flickr en enestående kilde til bilder som fritt kan brukes til ikkekommersielle formål (i praksis vil det si 99,9 % av alle blogger).
Nederst på denne søkesiden har du muligheten for å krysse av for “Creative Commons-licensed content” – gjør du det får du tilgang til millioner av bilder av høy kvalitet. Søket inkluderer blant alle mine bilder på Flickr. Så hvis du ønsker å illustrere en posting eller en brosjyre med et bilde av en katt, står Ada og Linus til din disposjon. Vil du derimot tjene penger på dyra våre, må du spørre først så jeg får muligheten til å avgjøre om dette også er noe jeg vil ha en andel av. Egentlig ikke så vanskelige betingelser å forstå… 😀

Myriam: I prinsippet kan man jo si at dine og mine forfatternettsteder (delvis) har et kommersielt formål – nemlig å reklamere for vår virksomhet og skape oppmerksomhet som kan resultere i andre inntekter.
Men i praksis er inntektene som genereres av slik blogging indirekte og svært vanskelige å måle – om de i det hele tatt finnes. Forfatterbloggere flest er i samme situasjon som andre bloggere: siden det aldri genereres noen målbar inntekt av bruk av bildet, er det ingen økonomisk kake å dele med fotografen.
Det gjør det ikke mindre ulovlig å bruke et ©-merket bilde uten tillatelse, men om ikke annet “stjeler” du ikke fotografens rettmessige andel av din inntekt. Noe du og forlaget ville ha gjort ved å trykke bildet i en bok uten å honorere – der genereres det inntekt av hvert solgte eksemplar.
Folk som slipper innholdet sitt under CC-lisenser, slik jeg altså har gjort, gjør det jo i utgangspunktet fordi de ønsker å se innholdet spredt til så mange som mulig. Blogger er en ypperlig måte å spre innhold på, og er nesten aldri kommersielt interessante. Det slike produsenter derimot gjerne ønsker seg, er kreditering og/eller direktepeker til opprinnelsesstedet. 🙂

Ja. Hvis copyrightmerket er erstattet av f.eks. et copyleft- eller cc-merke, har det all betydning.

> Nå var det ikke det jeg spurte om.
Det vet jeg. Men det var det jeg skrev om. Men når du spør om noe annet enn det jeg skrev om: hvis det ikke er oppgitt et copyrightmerke, bør man anta at det sluppet under vanlige lisensbetingelser og derfor ikke kan brukes uten videre.
Jeg sier “bør”, for det slurves mye med merking. For eksempel kan hvem som helst benytte seg av NASA-bilder – opptil og inklusive de fleste former for kommersiell bruk – uten å spørre om tillatelse. Men nettet flommer over av NASA-bilder som ikke er adekvat merket. Resultat: Jeg må stadig forklare forlag og andre publisister at de ikke behøver å betale det hvite ut av øyet fra bildebyråer for NASA-bilder.
Ditto for eldre innhold, hvor det er sannsynlig at innholdet er falt i det fri, men der ingen har brydd seg om å indikere at så er tilfelle. Med andre ord: det er ikke bare brukernes manglende kunnskap om rettighetsforhold som fører til overtramp. Vi får håpe på noe bedre praksis når de store innskanningsprosjektene til f.eks. NB begynner å gi resultater…