Ingen som har vært i Paris og spasert langs Seinens bredder, kan ha unngått å legge merke til bodene med bokselgere langs bredden. Les bouquinistes, som de kalles, har tilbudt brukte og sjeldne bøker siden 1500-tallet, og er så spesielle at de har fått kulturarvstatus fra UNESCO. Bokselgerne har klart seg gjennom boomer og depresjoner, kriger og revolusjoner, men står ifølge The Guardian nå overfor sin største krise noensinne.

Le Bouquiniste by Mohsan.

De siste årene har inntektene fra salg av bøker sviktet i den grad at billige suvenirer er i ferd med å overta som hovedinntekstkilde for mange av selgerne. Det har fått Paris’ myndigheter til å reagere. Som så mye annet i Frankrike, er boksalget langs Seinen strengt regulert – hver boquiniste tildeles fire mørkegrønne kasser, hvorav tre må inneholde bøker – og bokselgerne er nå invitert til en dialog med byens myndigheter for å finne en løsning.
Myndighetene har varslet en innstramming som kan føre til et økt antall inspeksjoner av bokselgerne, men ønsker også å markedsføre byvandringer langs selgerne på bredden, produsere turistkart og innføre en egen bokpris. Spørsmålet er om dette er nok. Som bokselger Alain Ryckelynck sier til The Guardian:

Once, French people of a certain age would come down to the river for their traditional stroll. Now it’s essentially tourists who might not read French and look at the books out of curiosity but no longer buy.

Årsaken til problemet er altså at hjemmepublikummet svikter. I et land som i likhet med Norge har rause støtteordninger og styringsvillige kulturpolitikere, er det interessant å merke seg at drivkraften sies å være den samme som overalt ellers – nettsalg og endringer i lesevanene. Og en eventuell offentlig satsing vil antagelig være like lite effektiv som de utallige støttetiltakene vi har her til lands. Dessverre, i bokselgernes tilfelle.