Den amerikanske demografen og foreleseren Ken Dychtwald, som er sterkt opptatt av eldrebølgen, bruker Clearasil som et typisk eksempel på et demografisk produkt, det vil si et produkt som er tilpasset og delvis foregriper en demografisk trend. Clearasil ble oppfunnet av amerikaneren Ivan Combe i 1950, som ved selvsyn kunne observere det statistikkene også viste – etter annen verdenskrig økte antall barnefødsler kraftig i USA og Vesten forøvrig.

The Old Lady and the Birds by closelyobserved.com.

Combe skjønte at det om få år ville føre til en sterk økning i antall tenåringer, noe som i sin tur ville skape etterspørsel etter produkter som adresserte tenåringers behov. Kviser og uren hud er et problem som ofte oppstår i tenårene, og dette ble Combes motivasjon for å utvikle Clearasil. Da den lett forutsigbare tenåringsboomen meldte sin ankomst mot slutten av femtiårene, fulgte både ungdomsmarkedet og den nye ungdomskulturen raskt etter. Eller om man vil: uten fødselsboomen like etter annen verdenskrig, hadde Elvis og Beatles neppe fått det globale gjennsomslaget de faktisk fikk.
Dychtwalds poeng er at vi nå står overfor en tilsvarende boom, men denne gangen i den andre enden av aldersskalaen. Eldrebølgen, som vil føre til at vi har dobbelt så mange nordmenn over 60 i år 2050, blir nesten utelukkende sett på som et problem. Men faktum er at vi – takket være utdanningsrevolusjonen og medisinske fremskritt – henimot 2050 vil oppleve langt mer enn en fordobling av antall kjøpesterke, relativt friske eldre med høy utdannelse og tilsvarende høye forventninger til leverandører av varer og tjenester.
Ulike varianter av antialdringsmedisin, som for eksempel kosmetisk genteknologi (her kalt kosmogen) er bare de mest åpenbare områdene der vi vil se en kraftig vekst i tiårene framover. Mulighetene er store for å skape fremtidens motstykke til Clearasil, bare man er villig til å lese tallene og ta inn over seg hva de betyr.