Robert Criss, professor i geovitenskaper ved Washington University i St. Louis im USA, mener at befolkningsveksten som kilde til miljøproblemer er et tabubelagt emne, blant annet i den pågående presidentvalgkampen. TIl Washington Universitys informajonstjenese sier han blant annet:

The United States has over 305 million people of the 6.7 billion on the planet. We are dividing a finite resource pie among a growing number of people on Earth. We cannot expect to sustain exponential population growth matched by increased per capita use of water and energy. It’s troubling. But politicians and religious leaders totally ignore the topic.

Criss har forsket på vann som ressurs, og peker på at 150 millioner amerikanere – det vil si nesten halve folket – er avhengige av grunnvannskilder som stort sett ikke er fornybare. Grunnvannsbruken i USA, og særlig vest i landet, minner mest om gruvedrift eller oljeutvinning: i takt med at man tømmer reservene, kreves det stadig mer energi for å hente opp det som er igjen. Energien kommer i stor grad fra fossilt brennstoff, noe som i sin tur er med på skape en tempeaturøkning som øker etterspørselen etter grunnvann.

Problemet Criss omtaler gjelder i enda større grad på global skala, selvsagt. Det er vanskelig å snakke om befolkningsvekst eller befolkningseksplosjon, blant annet fordi så å si alle gjenværende land med rask befolkningsvekst nå ligger i Afrika og Midt-Østen, jamfør kartet over (tallene er hentet fra CIA World Factbook for 2006). Diskusjonen om befolkningsvekst kan bli rotet sammen med en debatt om etnisitet og religion, noe som erfaringsmessig ikke gir de ønskede resultatene.
Det interessante med Criss’ perspektiv er at han praksis sier at et rikt land med lav befolkningsvekst kan gjøre vel så stor skade som et fattig land med høy vekst, fordi velstående mennesker belaster miljøet i en helt annen grad enn fattige.